St Winnoc's Abbey, Bergues, Benediktinerklosterruiner i Bergues, Frankrike

Sankt Winnocs kloster i Bergues er et forfalt benediktineranlegg. Bevart er et massivt rektangulært tårn av spraglete tegl og stein, med to høye bueåpninger nær toppen og en stor spissbuet nisje nedenfor, samt et frittstående rundt steintårn med høyt mørkt kjegletak og liten spire. Ved foten står en lav steinmur og et metallgjerde.

Winoc, en munk fra Saint-Bertin, grunnla rundt 695 et kloster i Wormhout, der han døde i 717. Etter at det ble ødelagt av vikingangrep, lot Balduin II av Flandern bygge en kirke i nedre Bergues rundt 900 og flyttet Winocs relikvier dit. Mellom 1022 og 1028 grunnla Balduin IV den skjeggete benediktinerklosteret i Bergues, hvis kirkespir ble reist i 1031.

Klosterets navn kommer fra Winoc, den bretonske munken som ledet det første klosteret i Wormhout og døde i 717. I 1038 brakte munken Balgar levningene av de engelske helgenene Oswald og Itisberghe hit, og i 1058 kom den hellige Levinne til. Abbedene holdt på skikken med å bli innsatt i Saint-Bertin, og biskopene i Thérouanne avla en høytidelig visitt ved tiltredelsen.

Restene står atskilt på flat gressmark: på én side et massivt firkantet tårn av tegl og stein, på den andre et frittstående rundt tårn med høyt mørkt konisk tak. Ved foten går en lav steinmur og et metallgjerde, med trær bak. Begge byggverkene ses utenfra; noen port er ikke bevart.

Klosterets nav lever videre i to latinske former, Winociberga og Winoci mons, som også ga byen Bergues navnet sitt. Stedet ble ødelagt av brann i 1083, ifølge kildene påsatt av vevere, og gjenoppbygd i 1106 med hjelp fra klosteret Saint-Bertin, pavelig legat Bruno og Clemence av Burgund, hustru til Robert II av Flandern.