Montagne de Lure, Kalksteinsfjell i Alpes-de-Haute-Provence, Frankrike

Montagne de Lure er en 42 kilometer lang kalksteinsrygg i Alpes-de-Haute-Provence, med høyeste punkt Signal de Lure på 1 825 meter. Sørskråningen er lys kalkstein gjennomskåret av kløfter, nordskråningen er skogkledd mergel. En vei fra Saint-Étienne-les-Orgues går oppover forbi kapellet Notre-Dame-de-Lure, resten av et kloster fra 1100-tallet.

Menneskelig tilstedeværelse på fjellet begynner i neolittisk tid og fortsetter ved chastelard de Lardiers, et kult- og pilegrimssted som ble kalt gallernes Lourdes. Den romerske koloniseringen var spredt og begrenset til de fruktbareste stedene, og på 1200- og 1300-tallet ble landsbyer forlatt i stort omfang på grunn av krig og vannmangel. I 1851 gjorde innbyggerne, overbeviste republikanere, motstand mot statskuppet og ble hardt undertrykt; fra 1943 opprettet René Char, leder for FFI:s fallskjermslipptjeneste, slippsoner for alliert krigsmateriell her.

Fjellets navn er Montanha de Lura på klassisk provençalsk og Mountagno de Luro etter mistralnormen. I middelalderen ble det ofte kalt opp etter skytshelgnene til katedralen i Sisteron: montagne de Sainte-Marie, de Saint-Thyrse og de Saint-Marius. Forfatteren Jean Giono, født og død i Alpes-de-Haute-Provence, besteg det første gang som elleveåring på en muldyr og skrev om det i sin første bok Colline (1929).

Skistasjonen er stengt på grunn av stadig snømangel, og skråningene brukes nå til skiturer og langrenn. En vei går fra Saint-Étienne-les-Orgues opp mot kammen forbi kapellet Notre-Dame-de-Lure, en rest av et kloster fra 1100-tallet. På turistkontoret i bygda kan syklister låne utstyr for å ta tiden på klatringen.

På toppryggen står en rød- og hvitstripet mast og flere tynne hvite master, synlige ved horisonten. Skistasjonen nedenfor stengte på grunn av gjentakende snømangel, og området brukes nå til topptur og langrenn. Veien opp fra Saint-Étienne-les-Orgues er 17,7 km med 5,7 % stigning.