Saint-Aignan d'Orléans, Romansk kirke i Orléans, Frankrike

Saint-Aignan d'Orléans er en tidligere kollegiatkirke i bydelen Bourgogne på nordsiden av Loire. Vestfasaden har en bratt gavl med et stort spissbuet vindu med trepass-masverk, flankert av slanke spir, og en dyp spissbuet portal med mørke tredører. Interiøret har kryssribbehvelv; to rader med tre glassmalerier hver lyser opp de høye veggene, og innerst står et utskåret steinalter med statuer.

Et kloster viet Anianus fantes allerede i første halvdel av 600-tallet; i 651 forlot abbed Leodebodus klosteret for å grunnlegge Fleury på land gitt av Klodvig II. Etter et vikingangrep i 865 gikk kirken tapt i bybrannen i 999; bare krypten som beskyttet Anianus' relikvier stod igjen. Robert II lot den gjenoppføre som en romansk basilika etter tolv års arbeid, innviet i 1029.

Kirken er viet til sankt Anianus, biskopen av Orléans på 400-tallet som ifølge legenden gjorde en håndfull Loire-sand om til en sverm av veps som jaget Attilas hunere på flukt. Relikviene hans, som ble oppbevart i krypten, ble brent av hugenotter i 1563; en korgutt, Jehan Minereau fra Gien, reddet noen forkullede bein. I 1798, under revolusjonen, ble bygningen et «takknemlighetens og seierens tempel».

Kirken ligger i bydelen Bourgogne på Loires nordbredd i sentrale Orléans. Etter konkordatet i 1802 ble den gitt tilbake til gudstjeneste og er i dag et vanlig sogn, så besøk må tilpasses messetidene. Krypten, fredet som monument historique allerede i 1840, er den eldste delen å se etter.

I 1661 publiserte munken Robert Hubert ved Saint-Aignan en samling dokumenter om kirkens historie, hvorav mange var forfalsket av ham; de villedet historikere i århundrer. Krypten som overlevde brannen i 999, som ødela byen, er det eneste som er igjen av den tidligere bygningen.