Abbaye de la Valroy, Kloster i Saint-Quentin-le-Petit, Frankrike

Abbaye de la Valroy er et tidligere cistercienserkloster i Barres-dalen mellom Saint-Quentin-le-Petit og Sévigny, rundt 41 km nord for Reims. Ingen klosterbygning står igjen; grunnplanen ble avdekket først etter første verdenskrig, og noen spolier oppbevares i La Bouverie. Det synlige murverket er et sylindrisk tårn av lysegrå og blekbeige blokker med brutt topp, et lite rektangulært vindu og en større uregelmessig åpning med utstikkende steiner.

Klosteret ble grunnlagt i 1147 av munker fra Notre-Dame d'Igny og gjennomgikk en stor gjenoppbygging i 1423. Det var aktivt frem til stengningen under den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet.

Klosterets latinske navn, Vallis Regis (Val-le-Roi, «Kongedalen»), viser til den kongelige beskyttelsen: Hugues I de Roucy og hans kone Richildis av Hohenstaufen, datter av keiser Fredrik I, grunnla det i 1147. Munkene kom fra Igny og tilhørte Clairvaux-filiasjonen. Klosteret eide gårder i La Grange-aux-Bois i Sévigny, Montigny i Nizy, La Croix i Le Thour, Écoret i Chivres, Les Mortiers i Wagnon og Herbay i Signy-le-Petit.

Det tidligere klosteret ligger i Barresbekkens dal mellom Saint-Quentin-le-Petit og Sévigny, rundt 26 km nordvest for Rethel og 41 km nord for Reims, nær grenda La Bouverie. Ingen klosterbygning står igjen; planen ble først avdekket etter første verdenskrig, så let etter grunnmursrester i bakken. I La Bouverie er det bevart spolier fra klosteret.

Bombningsskader fra første verdenskrig avdekket de opprinnelige middelalderske grunnmurene under de senere strukturene. Denne utilsiktede oppdagelsen ga forskere uventet tilgang til detaljer om de tidligste byggeteknikkene og layouten.