Abbaye de Valcroissant, Cistercienserkloster i Die, Frankrike

Abbaye de Valcroissant er et tidligere cistercienserkloster i en dal omtrent 5 km øst for Die, bygget av lys brun og grå stein. Kirken har en flat koravslutning med fire kapeller, hvorav ett brukes som sakristi, og et rundt vindu høyt i fasaden. Et tregalleri som nås via en utvendig trapp ligger over en buet døråpning, og klosterbygningene, større enn kirken, omfatter et kapittelhus og et refektorium med en rosett med tolv blader.

Klosteret ble grunnlagt i 1188 som det åttende og siste datterklosteret til Bonnevaux og fikk aldri stor betydning: det grunnla ingen datterklostre og hadde bare rundt tolv munker, fem i 1551. I 1568 fordrev protestanter munkene, og klosteret ble ikke gjenbefolket før opphevelsen i 1791. Etter revolusjonen ble det solgt, men stort sett bevart; bare korsgangen er helt borte.

Det latinske navnet Vallis Crescens, «den voksende dalen», ligger bak det franske navnet Valcroissant. Munkene ble drevet bort av protestanter i 1568, og etter 1791 ble bygningene brukt som gårdsbruk, der den avsakraliserte kirken tjente som lager og til sauehold. Matematikeren og filosofen Marcel Légaut kjøpte og restaurerte klosteret på 1950-tallet; sønnen Rémy fortsetter arbeidet med Amis de Valcroissant.

Klosteret ligger rundt 5 km øst for Die i en dal under Glandasse. Det er fortsatt en sauegård med overnattingsmulighet, så besøkende deler området med gårdsdriften. Korsgangen er helt borte; kirken, kapittelsalen, refektoriet og vestfløyen er bevart og synes fra gårdsplassen.

Bekken i Valcroissant forsynte en av akveduktene til den romerske byen Dea Augusta, dagens Die. Specus, den overdekte kanalen til denne akvedukten, ble funnet på stedet i juli 1962. Klosteret er mye yngre: det ble grunnlagt i 1188 av munker fra Bonnevaux.