Château d'Héricourt, Middelalderslott i Héricourt, Frankrike

Château d'Héricourt er en middelaldersk festning der bare hovedtårnet, kalt Spansketårnet, står igjen, reist på en kalksteinshaug i den nordlige delen av byen. Tårnet er murt av uregelmessige gulbrune steinblokker, med rødbrune hjørnesteiner og innfatninger rundt åpningene. Det har fire nivåer: høye parstilte vinduer med mørke trerammer øverst og tre lignende par under, små kvadratiske vinduer forskjøvet mot høyre og en bred buet tredør ved basen. Lave bygninger med røde tegltak ligger inntil på begge sider.

Slottet er nevnt allerede på 1100-tallet og tilhørte huset Montfaucon til 1397 og huset Württemberg til 1793. I 1561 ble det inntatt av tropper under Ulrich VI av Württemberg; en beretning nevner fire tårn, en vollgrav, en vindebro, fjorten møblerte kamre, sidevegger med sølvklokker og sølvtøy verdt fem til seks tusen franc. På 1700-tallet ble det i stor grad revet.

Johann Jakob Froberger, hofforganist hos hertugene av Württemberg, bodde på slottet fra 1663 til sin død i 1667 som gjest hos prinsesse Sybilla av Württemberg, hvis musikklærer han var. Komponisten av suiter og toccataer for tangentinstrumenter tilbrakte dermed sine siste år i Héricourt, som den gang tilhørte huset Württemberg.

Slottet ligger på en kalksteinshøyde i den nordlige delen av byen Héricourt. Bare det store tårnet, kalt Det spanske tårnet, står igjen, og de tre etasjene har hver sin sal med peis. Stedet er fredet som historisk monument siden 15. november 1913.

Beretningen om erobringen i 1561 nevner en kanon som ble ført til Montbéliard og kalt Bergère d'Héricourt, så stor at en mann kunne få plass inni den og fem fot lang. Samme tekst lister opp fjorten møblerte kamre, silkebonader med sølvklokker og sølvtøy verdt fem til seks tusen franc.