Abbaye de Saint-Benoît-en-Woëvre, Gotisk kloster i Vigneulles-lès-Hattonchâtel, Frankrike

Abbaye de Saint-Benoît-en-Woëvre er en steinruin der den bevarte vestfasaden, gjenoppført i klassisk stil mellom 1739 og 1754, strekker seg horisontalt over stedet. Midtpartiet reiser seg i en buet fronton over en høy buet åpning, flankert av en mindre tilbaketrukket dør med utstikkende steinramme. To rader rektangulære vindusåpninger, alle uten glass, løper langs fasaden, den øvre raden høyere enn den nedre.

Klosteret ble grunnlagt i 1128 av Airard de Rinel og hans kone i Richardménil-skogen, var først benediktinsk og ble i 1132 cistercienserkloster som datter av La Crête i Morimond-linjen. Det opprinnelige stedet ble ansett som usunt og forlatt: fra 1739 til 1754 ble nye bygninger reist omkring 300 meter øst, med A. Malbert for konventsbygningene og J. Gautier for kirken. Det ble oppløst i 1791, kirken revet i 1794, og anlegget ble ødelagt i 1940 under slaget ved Saint-Mihiel, da det tjente som tysk kommandopost.

Munkene gravde dammene rundt stedet, gjorde om eksisterende myrer til vannspeil og drenerte landet omkring. Klosteret eide gårder, blant andre Bouzonville, Hazavant, Champfontaine, Solry og Longeau, og lot bygge to tilfluktshus for krigstid, i Thiaucourt og Lachaussée. På kart blir ruinen fortsatt kalt «château ruiné».

Ruinen ligger ved krysset mellom veiene D901 og D904, rett ved Saint-Benoît-en-Woëvre og omtrent seks kilometer fra Vigneulles-lès-Hattonchâtel. Bare den toetasjes vestfasaden fra 1700-tallet står igjen, så besøket foregår utendørs: de tomme vindusåpningene og klostervåpenet i det buede gavlfeltet ses fra åkersiden. Stedet ligger i Yron-dalen på rundt 228 m, nær dam­mene ved Vigneulles og Belian.

Den bevarte vestfasaden bærer klosterets våpen i den buede gavlen, en detalj som er synlig fra jordet med innpakkede baller. 1700-tallskirken, 50 meter lang med 22 korstoler og en kuppel, ble revet i 1794; hovedalteret fra 1500-tallet ble ført til Saint-Étienne i Saint-Mihiel og de to sidealtrene til kirken i Dampvitroux.