Abbaye de la Grâce-Dieu de Benon, Kloster i Benon, Frankrike

Abbaye de la Grâce-Dieu i Benon er et tidligere cistercienserkloster der de bevarte bygningene samler seg rundt en lang, lav fløy av lysegrå-beige murverk med uregelmessige steiner. En jevn rad små, mørke rektangulære vinduer sitter over flere innganger: en midtdør med framspringende steinramme og liten gesims, og til høyre to rundbuede åpninger med trinnvis steinramme. Taket er svakt skrått og mørkt, med små skorsteiner og en slank skorstein i hver ende; et belte av steinlag løper mellom de to nivåene. Det rektangulære abbedhuset, trolig oppført i 1663, bevarer rester av den middelalderske kapittelsalen, og dueslaget med rund skaft ble gjenoppbygd i 1720.

Guillaume X av Aquitaine ga stedet i gave i 1136 til munkene i Clairvaux; det ble Clairvaux' sekstende datterkloster og fikk gaver blant annet fra Eleonore av Aquitaine og kong Ludvig VII. Munkene drenerte myrene i Andilly, og klosteret blomstret til 1395, da det grunnla klosteret Charon og prioratene La Névoire og Rioux. Fra 1574 kom det under kommendssystemet, og religionskrigene, særlig rundt beleiringen av La Rochelle, ødela det i stor grad; i andre halvdel av 1600-tallet ble det delvis gjenoppbygd under abbedene Hugues Morisset og Élie Chevrauld.

Klosterets navn, La Grâce-Dieu, er knyttet til en kilde som ble kalt mirakuløs, dit en årlig pilegrimsferd ble arrangert 14. og 15. august. Munkene drenerte også Andilly-sumpene og grunnla datterklosteret Charon samt prioratene La Névoire og Rioux.

Stedet er privateid, og besøk krever forhåndsvarsel og avtale med eierne. Guidede turer er tilgjengelige for å forklare de arkitektoniske detaljene og utformingen av det tidligere klosteret.

Klosterkirken, som nå er borte, var 41 meter lang, 11 meter bred og 16 meter høy under hvelvet. På området fantes også en kilde som ble kalt mirakuløs, dit det ble holdt pilegrimsferd 14. og 15. august. Dueslaget med rund stamme ble gjenoppbygd i 1720.