Abbaye de Cherlieu, Cistercienserkloster i Montigny-lès-Cherlieu, Frankrike

Abbaye de Cherlieu er et forfallent cistercienserkloster i Cherlieu-skogen i Montigny-lès-Cherlieu. Den bevarte nordre tverrskipsveggen i kirken, bygget mellom 1150 og 1220, har tre buede vinduer over to lavere åpninger, skilt av høye strebepilarer, med rast murverk ved høyre kant. I nærheten står de takløse kjøkken- og refektoriumsbygningene fra 1600- og 1700-tallet samt rester av 1400-tallets korsgang.

Klosteret ble grunnlagt i 1131 av munker fra Clairvaux rundt Guy, den første abbeden, og ble moderkloster for Acey (1136), Le Gard (1137), Hauterive (1132) og Haut-Crêt (1143). Écorcheurs angrep det i 1437-1439, og protestanter brente det i 1569. Det ble gjenoppbygd under abbed Ferdinand de Rye, opphevet i 1790 og brukt som steinbrudd.

Det latinske navnet Carus locus, «kjær sted», ble Cherlieu; klosteret var moderkloster for Hauterive og Haut-Crêt i Sveits og for Acey, Le Gard og Beaulieu-en-Bassigny. Kirken, 105 meter lang med 22 meter høyt hvelv, ble forbilde for katedralen i Langres. I 1309 ble Othon IV og broren Jean de Bourgogne gravlagt her foran 1 500 mennesker.

Ruinene ligger i Cherlieuskogen, omtrent 6 km sørøst for Vitrey-sur-Sance og 37 km vest-nordvest for Vesoul. Kirkegulvet ligger begravd under et lag med rusk, så den bevarte nordtverrskipveggen ses best utenfra. Kjøkkenet og refektoriet fra 1600- og 1700-tallet står uten tak, og korsgangens buer fra 1400-tallet er fragmentariske.

Etter at klosteret ble oppløst under den franske revolusjonen, ble steinstrukturen delvis demontert og materialene gjenbrukt til å bygge hus i regionen. Det forklarer hvorfor restene ser oppstykkede ut i dag, og hvorfor mange lokale bygninger inneholder steiner hentet fra dette stedet.