Poitiers Cathedral, Katolsk katedral i Poitiers, Frankrike.

Katedralen Saint-Pierre i Poitiers er en hallkirke i angovinsk gotikk: et midtskip med to sideskip av nesten samme høyde og bredde som smalner mot vest. Fasaden i beige og grå stein har en midtgavl med et rosevindu, flankert av to ufullførte tårn, der det høyeste krones av en spiss. Bygningen er 94 meter lang, og midtvelvet når 27 meter over gulvet.

Byggingen begynte etter 1150 på initiativ av biskopen i Poitiers og kapittelet Saint-Pierre, og katedralen ble først innviet 17. oktober 1379. Den ble reist i sju påfølgende byggefaser uten en fast plan, og tidlig på 1200-tallet ble skipets hvelv hevet fra 23 til 27,9 meter. I 1346 ble den plyndret av engelske tropper under jarlen av Derby, i 1562 skadet av hugenotter, og fra 1793 til 1795 tjente den som fornuftens tempel.

Endevinduet, Korsfestelsesvinduet, ble fullført omkring 1165 og viser i den nedre firpassen Henrik II og Eleonore av Aquitaine som holder en modell av vinduet, ved siden av scener fra Peters korsfestelse. Korstolene ble skåret mellom 1235 og 1257. Fram til revolusjonen sørget et kanonikkapittel for den daglige gudstjenesten her.

Katedralen ligger nord for baptisteriet Saint-Jean innenfor den gallo-romerske muren, og vestfasaden vender mot place Charles de Gaulle. Siden midtskipet og begge sideskipene er nesten like høye, leses glassmaleriene fra 1100- og 1200-tallet i koret og tverrskipet best om morgenen. På apsiden sees merkene etter kanonkuler som ble skutt fra dynene under beleiringen i 1569.

Brannen julen 1681 ødela orgelet og skadet rosevinduet, som ble gjenoppbygd i 1687 i et rikere formspråk nær rosevinduet i nordre tverrskip i Notre-Dame i Paris. Det nye orgelet ble påbegynt av François-Henri Clicquot, som døde pinsen 1790, og fullført av sønnen Claude-François, overlevert i mars 1791.