Grotte du Mas-d'Azil, Visningsgrotte og arkeologisk sted i Le Mas-d'Azil, Frankrike.

Grotten i Mas-d'Azil er en 2 100 m lang hule i kalkstein fra øvre thanetien på Arize-elvas høyre bredd. Den sørlige inngangen, Porte de l'Arize, er 51 m høy og 48 m bred. En naturlig tunnel som er 420 m lang og rundt 50 m bred, brukes av vei D 119 som følger elva i 410 m. Fotografiene viser en bred kalksteinsbue med en mindre åpning ved siden av og innvendig et ru, ravbrunt tak over en gruslagt gulvflate.

Stedet avslører bevis på menneskelig bosetting som spenner over 20 000 år, med funn av verktøy, våpen og over 1 300 malte småstein fra forhistoriske perioder. Disse funnene dokumenterer hvordan tidlige mennesker brukte dette stedet gjennom mange påfølgende generasjoner.

Grotten ga navn til azilienkulturen, en epipaleolittisk kultur (rundt 12 000–9 500 år BP) kjent for flate harpuner og steiner malt med rød oker. Dekorerte ganger som Breuil-galleriet og Reingalleriet har graveringer av bison, fisk, hestebakpartier, et steinbukk-hode og et menneskeansikt; i 1992 var ni menneskefremstillinger registrert.

Grotten ligger 1 km sør for landsbyen Le Mas-d'Azil, på Arize-elvas høyre bredd i Plantaurel-massivet. Fylkesveien D 119 går gjennom den naturlige tunnelen i 410 m langs elva, så man kan kjøre bil gjennom grotten. Området inngår i Ariège-Pyreneenes regionale naturpark, opprettet i 2009.

Grotten er en av svært få i Europa som man kan kjøre bil gjennom, ved siden av Cuevona i Cuevas del Agua i Asturias, Spania. Veien D 119 følger Arize i 410 m gjennom den naturlige tunnelen, som er 420 m lang og i gjennomsnitt 50 m bred. Byggingen av veien etter en plan fra 1857 brakte de arkeologiske funnene for dagen.