Convent of the Cordelieres, Historisk kloster i Provins, Frankrike

Cordelières kloster i Provins er et tidligere klarisskloster, grunnlagt i 1248 på en høyde nordøst for byen utenfor bymurene. Av klosterbygningene står kapitelsalen og korets vestlige omgang igjen; korsgangen ble klassifisert som monument historique i 1846, resten av bygningen i 1960. De lange lyse fløyene med bratte grå tak og en slank spire ligger bak en lav mur med port.

Klosteret ble grunnlagt i 1248 av Teobald I av Navarra på en høyde nordøst for Provins, utenfor bymurene. Hjertet hans ble gravlagt i klosterkirken i 1253, og i 1270 og 1271 ble sønnen Teobald II og hans kone Isabella av Frankrike gravlagt der. I 1749 gjorde Ludvig XV det om til sykehus, og fellesskapet ble oppløst under revolusjonen. Korsgangen ble klassifisert som monument historique i 1846, resten av bygningen i 1960.

Dette var et kloster for klarisser, ikke for fransiskanere: Thibaud I av Navarra grunnla det i 1248 for klarissene, og det besto til revolusjonen. Navnet Cordelières viser til den knyttede snoren i franciskanerfamilien. Grunnleggerens hjerte ble gravlagt i klosterkirken i 1253, mens kroppen hans hviler i Pamplona.

Det tidligere klosteret ligger på åsen Mont-Sainte-Catherine nordøst for Provins, utenfor middelalderens bymur og rett imot grevepalasset. Bygningene huser i dag arkivene til Direction du patrimoine et des monuments nationaux og en turistskole, så de er ikke åpne som museum. Fra klostertiden står kapittelsalen og den vestlige koromgangen igjen. Man kommer dit til fots fra øvre bydel; anlegget ses fra porten og de terrasserte støttemurene.

Klosteret var et klarissekloster, ikke et franciskanerkonvent, og hadde ingen forbindelse med Cordeliers-klubben i Paris. Grunnleggeren Teobald I av Navarra døde i 1253; hjertet hans ble gravlagt i klosterkirken og kroppen hviler i Pamplona. Også sønnen Teobald II (d. 1270) og hans kone Isabella av Frankrike (d. 1271) ble gravlagt her, men kirken forfalt under hundreårskrigen og ingen graver er bevart.