Château de Lusignan, Slottsruiner i Lusignan, Frankrike

Château de Lusignan er en festningsruin på en smal odde omgitt av dype daler. Igjen er deler av kjerntårnet, basen av Tour Poitevine, sisterner, kjellere, et trappetårn i muren og grunnmuren til en moutardier, samt hele murpartier som ligger inntil klippene.

Hugo II av Lusignan påbegynte slottet i andre halvdel av 900-tallet; Henrik II Plantagenet rev det i 1168 og Hugo VIII gjenoppbygde det fra 1171. Johan av Berry moderniserte det på slutten av 1300-tallet. Henrik III beordret riving i 1586 og bare Tour Mélusine sto til 1622; på 1700-tallet lot greven av Blossac det rasere for å anlegge en offentlig park.

Lokal tradisjon tilskriver byggingen av slottet vannånden Melusine, som reiste det for sin ektemann Raymondin. Munken Pierre Bersuire nedtegnet rundt 1342–1350 at hun ble sett naken og forvandlet til en slange som sies å vise seg hver gang slottet skifter herre. I hertugen av Berrys Très Riches Heures er hun avbildet som en bevinget drage over Tour Poitevine.

Stedet ligger på en smal landtunge omgitt av dype daler, nås fra byen via en lindeallé som fører til en terrasse med utsikt over dalen. Murpartier ligger inntil fjellveggene og underlaget er ujevnt, så solide sko trengs. Igjen er deler av kjerntårnet, foten av Tour Poitevine, en cistern og inngangen til en lukket underjordisk gang.

Slottet ble brukt som fengsel for Jacques Cœur og den fremtidige Ludvig XII. Den delen Vauban forsterket ble senere fengsel igjen, deretter barneskole og turistkontor. I hertugen av Berrys Très Riches Heures viser miniatyren for mars slottet, med Melusine som en bevinget drage over det høyre tårnet.