Chateau de la Hunaudaye, Klassifisert historisk monument og slott i Plédéliac, Frankrike.

Château de la Hunaudaye er en granittruin på en øy omgitt av en bred vollgrav i Plédéliac, nådd via en vindebro. Den uregelmessige femkantede planen markeres av fem runde tårn forbundet med ringmurer; vesttårnet og sørøsttårnet er fra 1200-tallet, de tre andre fra omkring 1400. Mot vestmuren ligger den forfalne boligfløyen med en 18 meter lang sal, en renessansetrapp og en hvelvet kjeller.

Olivier Tournemine lot bygge en første borg i 1220 med hertugens tillatelse, for å overvåke Penthièvres østgrense mot Dinan. Engelske soldater og Jean de Montforts styrker ødela den i 1341 under den bretonske arvefølgekrigen. Pierre Tournemine begynte gjenoppbyggingen på slutten av 1300-tallet eller begynnelsen av 1400-tallet og la tre tårn til to bevarte. Anlegget ble plyndret under revolusjonen og satt fyr på i 1793.

Navnet kommer fra familien Tournemine, herrene til La Hunaudaye, som eide borgen i tre århundrer og sto på Penthièvres side under den bretonske arvefølgekrigen. I det sørøstlige tårnet har relieffer med religiøse motiver lenge vært sett som spor etter et borgkapell; nå tilskrives de fengslede munker som hugde dem under fangenskapet.

Ruinen ligger på en øy i en bred vanngrav, som man kommer til via en vindebro som fortsatt tjener som inngang. Stedet kan besøkes mot betaling fra begynnelsen av april til begynnelsen av november. Terrenget er gresskledd og ujevnt, med lave murrester og blottlagte terskler, så solide sko er nyttig.

Sørøsttårnet ble lenge regnet som et slottskapell på grunn av religiøse relieffer inni. Nå anses det som et fangehull, der fengslede munker trolig laget relieffene. Borgen ligger i en myrlendt senkning som siden 300-tallet har rommet en gallo-romersk militærleir.