Église Notre-Dame-du-Perpétuel-Secours, Nygotisk mindre basilika i Paris' 11. arrondissement, Frankrike

Église Notre-Dame-du-Perpétuel-Secours ved boulevard de Ménilmontant er en nygotisk kirke av grov gråbrun stein med lyse steinomramminger. En bratt gavl med steinkors står ved siden av en høy åttekantet spira omgitt av spisse smågavler og lamellåpninger. Et polygonalt kapell med høye, av stolper delte vinduer springer ut, og et lavere tak bærer et metallrekkverk.

I 1872 lot sogneprest Maurice d'Hulst bygge et beskjedent kapell for egen regning, viet til Jesu hellige hjerte og sankt Hippolyt; redemptoristene overtok det i 1874 og satte opp et ikon av Vår Frue av den evige hjelp. Kapellet ble erstattet av dagens nygotiske kirke, bygget av broder Gérard Grunblatt og fullført i 1896. Den ble sognekirke i 1960 og ble opphøyet til mindre basilika av Paul VI 25. juni 1966, knyttet til Santa Maria Maggiore i Roma.

Navnet viser til ikonet Vår Frue av den evige hjelp, som redemptoristene satte opp da de overtok kapellet i 1874. Menigheten forvalter også Père-Lachaise-kirkegården, knyttet til den i 2007 sammen med Accueil Saint-Michel, bispedømmets eksorsismetjeneste i rue René-Villermé. Glassmaleriene fra 1974 er abstrakte og laget av Marcelle Lecamp sammen med Marguerite Huré.

Kirken ligger i boulevard de Ménilmontant 55, ved T-banestasjonen Père Lachaise på linje 2 og 3. Klemt inne i kvartalet er bygningen lett å overse fra fortauet på bulevarden; bedre synes den fra den tilstøtende pétanquebanen og Ménilmontants TEP-hage.

Kirkebyggene ligger klemt inne i en kvartal og er lett å overse fra fortauet på boulevard de Ménilmontant; de ses fra den tilstøtende pétanquebanen og Terre d'écologie populaire (TEP) de Ménilmontant. Orgelet, et av Paris' største, ble påbegynt i september 1994 av Bernard Dargassies med 23 stemmer og uten fasade, med piper fra nedmonterte parisiske instrumenter som Saint-Georges de la Villette og Saint-Eustache; byen finansierte i 1995 et fasadeskap i massiv eik og 16-fotspiper.