Abbaye de Saint-Hilaire, Karmelittkloster i Ménerbes, Frankrike.

Abbaye de Saint-Hilaire er et tidligere karmelittkloster på en bratt skråning mot Luberon, ved grensen mellom Ménerbes og Lacoste. Kirken i overgangsstil har ett skip og ender i en rett koravslutning med tre spissbuede vinduer; på 1300-tallet ble to sidekapeller tilføyd. Skråningen gjorde at deler av anlegget er hugget inn i fjellet, med forsvarsmur og tårn, og med dyrkningsterrasser (restanques) rundt en korsgang som ble gjenoppbygd på 1600-tallet.

Klosteret ble grunnlagt rundt 1250 av karmelitter som hadde forlatt Karmelfjellet i Palestina, noe som markerer det første karmelittiske klosteret i regionen Comtat Venaissin. Denne grunnleggelsen representerte en viktig utvidelse av den religiøse ordenen til Sør-Frankrike.

Kirken er viet til sankt Hilarius, og på en av veggene er årstallet 1254 risset inn. Karmelittene kom fra Karmelfjellet i Palestina og oppholdt seg først i Les Aygalades nær Marseille før de slo seg ned her. Priorers nektelse av å betale tienden, som huset var fritatt fra, førte fra 1400-tallet til konflikter med det lokale presteskapet.

Stedet kan besøkes i ordinære åpningstider og klosteret ligger på en skråning med brolagte stier som forbinder bygningene. Bruk solide sko da noen områder har ujevnt underlag og trapper fører mellom ulike nivåer i hele komplekset.

Årstallet 1254 er risset inn i kirkeveggen i korsgangen, og karmelittene hevdet at Ludvig den hellige grunnla prioratet da han kom tilbake fra det sjuende korstoget. I 1660 henvendte de seg til Ludvig XIV med dette argumentet etter å ha blitt fordrevet av biskopen av Cavaillon. I 1778 ble fellesskapet slått sammen med klosteret i Avignon på grunn av for få munker.