Institute of Our Lady of Life, Institutt for viet liv i Venasque, Frankrike

Instituttet Vår Frue av Livet ligger i Venasque bak en vingård: en stor bygning med blekt gråhvit pusset fasade og valmtak av rødbrune buede takstein, i to sammenbygde deler, en lengre og noe høyere venstre del og en kortere, noe tilbaketrukket høyre del. To rader rektangulære vinduer bryter fasaden, de øvre med lysegrå skodder, mange åpne, de nedre med mørke nisjer eller blågrå skodder. En skorstein med flat topp og en liten skorsteinshatt med rund hette stikker opp fra taket på venstre del.

I 1929 møtte tre unge kvinner, blant dem Marie Pila, karmelitten Marie-Eugène de l'Enfant-Jésus, og sommeren 1932 flyttet gruppen inn i det tidligere mariahelligdommen Notre-Dame de Vie i Venasque. Godkjent i 1937 innen Karmelittenes tredje orden ble fellesskapet et sekulært institutt 24. august 1948 og fikk pavelig rett 24. august 1962. I 1963 kom en gren for legmenn, i 1964 en prestegren; i 1973 anerkjente Den hellige stol de tre selvstendige grenene som ett institutt.

Instituttets navn kommer fra det gamle mariahelligdommen Notre-Dame de Vie nedenfor Venasque, der minimittene slo seg ned i 1613 og kirken fikk navnet Nostra Domina de Vita, med små barns liv overlatt til Maria. Medlemmene bærer ikke noe ytre tegn og lever alene eller i små grupper som møtes i instituttets hus for bønn.

Det internasjonale senteret ligger ved foten av Venasque i Vaucluse; teologistudiet Studium er separat, i Saint-Didier. Den innledende formasjonen varer to år i Venasque, Mexico eller Filippinene avhengig av medlemmens hjemland. Det tyske senteret holder til siden 1957 på Schloss Weisendorf nær Erlangen, med Edith-Stein-Haus.

Den presterlige grenen, etablert i 1964, lar bispedømmeprester kombinere sin daglige tjeneste med strukturert åndelig trening. Dette skjer gjennom spesialiserte hus hvor prester har dedikert tid til stille bønn og refleksjon.