Abbaye Saint-Pierre de Beaulieu, Romansk kloster i Beaulieu-sur-Dordogne, Frankrike

Abbaye Saint-Pierre de Beaulieu er en tidligere benediktinerklosterkirke, bygget fra slutten av 1000-tallet til begynnelsen av 1200-tallet. Det treskipede langskipet har tønnehvelv over midtskipet og krysshvelv i sideskipene, med en noe forhøyet korsmidte under en kuppel. Østenden har et kor med omgang og tre radielle kapeller, og sørportalen rommer et utskåret tympanon som er omtrent 5,80 m bredt og 4,30 m høyt.

Raoul de Turenne, erkebiskop av Bourges, grunnla klosteret i 855 på familiejord kalt Bellus Locus, med tolv munker fra Solignac og relikvier av helgenene Primus, Felicianus og Felicitas hentet fra Roma. I 1076 ble klosteret underlagt Cluny; under abbed Géraud II (1097–1119) ble en ny kirke påbegynt før 1130, først koret, tverrskipet og skipets siste travé. Fra 1160 fulgte skipets sørside og sørportalen, mens vestfasaden og de to første travéene ble fullført først på 1200-tallet.

Det sørlige portrommet, bygget rundt 1130–40, rommer et tympanon som er omtrent 5,80 m bredt og 4,30 m høyt, båret av en midtstolpe. Kristus sitter med utstrakte armer, og engler bærer korset og Arma Christi bak ham; siden sjeleveiingen mangler, leses scenen som Kristus i majestet på oppstandelsesdagen, ikke som den ytterste dom.

Interiøret inneholder mange historiske liturgiske gjenstander, inkludert middelalderske relikvieskrin og religiøse kunstverk som besøkende kan undersøke mens de går gjennom. Å ta tid til å bevege seg sakte lar deg legge merke til de utskårne detaljene i hele rommet.

Tympanonet i sørportalen, omkring 5,80 m bredt og 4,30 m høyt, bæres av en midtpilar. I motsetning til de fleste ytterste dommer mangler erkeengelen Mikael som veier sjeler, og skillet mellom frelste og fordømte: Kristus sitter med utstrakte armer, engler bærer frem korset og andre arma Christi, og en engel rekker ham en åttekantet krone.