Chryssopigi Monastery, Tidligere østortodoks kloster på en odde nær Faros på Sifnos, Hellas

Chryssopigi-klosteret ligger på en 400 meter lang og 100 meter bred odde på Sifnos' sørøstkyst, nær fiskelandsbyen Faros. En smal kløft skiller odden fra øya, og en bro forbinder de to. Anlegget deles av kløfta: den enskipede kirken med tønnehvelv og to celler står på fjellet, mens det gamle refektoriet fra 1675, et nyere fra 1923 og andre celler ligger på fastlandet på et lavere nivå. Bygningene er små, av stein og fritt ordnet på ulike nivåer uten omkringliggende mur.

Den eldste omtalen av klosteret finnes i et manuskript av munken Parthenios Chairetis, datert av Theodosios Sperantzas til 1676 eller 1677, som forteller om jomfruens underverk. De eldste bevarte bygningene, det gamle refektoriet og tilstøtende celler, ble reist i 1675 av papa Ieronymos Zampelis sammen med katholikon. Den nåværende enskipede kirken bærer en innmurt innskrift fra 1757; i 1760 ble klosteret kjøpt av det stavropegiake klosteret Vryssi og fremstår som dets underliggende i et sigillion fra 1798. I 1964 ble Panagia Chrysopigi utnevnt til Sifnos' skytshelgen.

I 1964 ble Panagia Chrysopigi utnevnt til Sifnos' skytshelgen, og klosteret knyttes til mange av øyas legender, blant annet om sprekken i fjellet som et manuskript av munken Parthenios Chairetis fra 1676 eller 1677 forteller om. Kirken har en innskrift fra 1757 og et marmorgulv med en tohodet ørn risset inn mellom 1801 og 1816.

Klosteret ligger omtrent 2 kilometer fra Platys Gialos og nås via en gangsti som fører til steinbroen. Området er tilgjengelig til fots, men stiene er bratte og krever godt fotfeste, spesielt når det er vått.

Den smale kløften som skiller holmen fra Sifnos knyttes til en legende om Jomfruen: fjellet skal ha åpnet seg for å redde klosteret fra pirater. Munken Parthenios Chairetis skrev ned dette og andre under i et håndskrift fra 1676 eller 1677.