Aqueduct of Hadrian in Athens, Romersk akvedukt i regionen Attika, Hellas

Hadrians akvedukt er en romersk vannledning på omtrent 19,7 km, hovedsakelig ført i en hvelvet tunnel fra området ved dagens Tatoi på fjellet Parnitha til et reservoar i Lykabettos-skrenten. Tunnelseksjonene var omkring 0,7–0,8 m brede og 1,1–1,6 m høye. Den best bevarte broseksjonen ligger i Nea Ionia, på begge sider av Kapodistriou-gaten nær Adrianeiou-plassen.

Arbeidet på akvedukten startet i 134 e.Kr. under Hadrian og ble fullført i 140 e.Kr. under hans etterfølger Antoninus Pius, hvis innskrift forteller at han fullførte og innviet verket hans far hadde påbegynt i det nye Athen. Den 25 km lange ledningen gikk fra Tatoi-området til et steinreservoar på rundt 500 m³ ved foten av Lykabettos. Den var i drift til osmansk tid, da Hatzi-Ali Haseki ødela den; borgermestrene Kyriakos og Soutsos fikk den renset og satt i stand igjen.

Den latinske dedikasjonen på reservoarets propylon nevner Antoninus Pius som keiseren som fullførte og innviet akvedukten som hans guddommeliggjorte far Hadrianus hadde påbegynt i «Nye Athen». Den venstre delen av innskriften oppbevares i Nasjonalhagen. Vannet forsynte de romerske badene ved Zappeion og Nymfaion på Agoraen.

Passasjen er smal og lav, så besøkende må bøye seg hvis de utforsker innsiden, og forberedelse for trange rom er nødvendig. Besøk i tørre perioder når det er mulig, siden noen deler kan ha stående vann og glatte overflater.

En del av akvedukten ble gjenoppdaget i 1870 og brukt til å vanne Den kongelige hagen, dagens Nasjonalhagen. Den best bevarte brodelen står i Néa Ionía på begge sider av Kapodistríou-avenyen nær Plateía Adrianeíou, men noen forskere tilskriver den en senere akvedukt fra 400-tallet.