Eleusinion, Gammel helligdom i antikkens Agora, Athen, Hellas

Eleusinion er en gammel helligdom i antikkens Agora i Athen som har en rektangulær tempelstruktur med omkringliggende murer. Restene viser typiske trekk ved gresk religiøs arkitektur, inkludert bevarte fundamenter, søylebaser og portikkelementer som er synlige i dag.

Religiøs aktivitet på stedet er dokumentert fra 600-tallet f.Kr. Rundt 575–550 f.Kr. ble det bygget en mangekantet kalksteinsmur (peribolos) rundt den øvre terrassen og fjellfremspringet der. Rundt 490–480 f.Kr. erstattet et tempel det åpne inngjerdede helligdomsområdet. I 350–325 f.Kr. ble en andre inngang hugget inn i sørveggen; i hellenistisk tid erstattet Sørstoaen og en vestlig propylon de gamle inngangene. Helligdommen var i bruk til slutten av 300-tallet e.Kr.

Navnet Eleusinion viser at dette var Athens avdeling av helligdommen i Eleusis: mysterienes hellige gjenstander ble ført hit før festen og oppbevart i byen de første fem dagene. Etter mysteriene samlet Athens råd seg her for å kontrollere hvordan ritualene hadde foregått, blant annet om noen hadde fornærmet embetsmannen som hadde ansvaret for innkjøpene. Bygningen ble trolig også brukt til Thesmophoria, en kvinnefest for Demeter og Kore.

Bare den vestlige stripen av helligdommen, 18 til 40 meter bred, er utgravd; den østlige delen ligger under husene i Plaka. Restene ligger på nordsiden av Akropolis' nedre skråning, sør for Agora, med den panathenaiske veien langs vestkanten. Underlaget av gress og ujevne steiner gjør at man bør se hvor man trår.

Pausanias, som besøkte stedet på 200-tallet e.Kr., skrev at en drøm forbød ham å beskrive den indre helligdommen i detalj, så han nevner bare Triptolemos-tempelet og bronseoksen foran det. Tausheten hans markerer grensen mellom den ytre gårdsplassen og den helligere indre delen med tempelet for Demeter og Kore.