Rogoi, Bysantinsk festning i Hellas

Rogoi er en bysantinsk borg på en 29 m høy ås på nordsiden av Louros-elva, vest for Nea Kerasounta. Murene følger grunnmuren til akropolisen i antikkens Bouchetion, og elva omgir åsens fot i øst, sør og vest. Den middelalderske ringmuren gjenbruker de to første fasene av de antikke befestningene.

Høyden var akropolis til Bouchetion, en eleisk koloni grunnlagt på 600-tallet f.Kr., plyndret i 167 f.Kr. under den tredje makedonske krigen og forlatt etter grunnleggelsen av Nikopolis i 28 f.Kr. Rogoi forekommer i Notitiae Episcopatuum som bispedømme under Leo VI (886–912), trolig gjenbefolket på 800-tallet. I 1338/9 tok opprøreren Alexios Kabasilas borgen, som Andronikos III og Johannes Kantakuzenos blokkerte til den overgav seg. Den gikk til Shpata-familien og i 1416 til Carlo I Tocco, og ble forlatt etter den osmanske erobringen i 1449.

Navnet Rogoi kommer trolig ikke fra slavisk, men fra et siciliansk-gresk ord for kornmagasiner, noe som tyder på at sicilianske nybyggere ble hentet inn. Setet var et suffraganbispedømme under Naupaktos under Leo VI, og i 2019 ble tittelen biskop av Rogoi gjenopplivet for Filotheos Theodoropoulos, hjelpebiskop i Athen.

Borgen ligger på en 29 m høy ås vest for Nea Kerasounta, på nordsiden av Louros, som omgir foten av åsen i øst, sør og vest. Middelaldermurene følger grunnmuren til den antikke akropolisen, så se etter de eldre steinlagene ved foten av den bysantinske ringmuren.

Middelaldermurene står på grunnmuren til Bouchetiens antikke akropolis, der festningsverkene vokste fra en 450 m lang ring rundt 9 000 m2 til en ytre mur på 1 000 m rundt omkring 37 000 m2. Den bysantinske borgen følger disse eldre murenes løp og gjenbruker grunnmuren.