Bay of Navarino, Naturlig bukt i Messenia, Hellas

Navarino-bukta er en liten, dyp vik av Det joniske hav i Messenia på Peloponnes' sørvestkyst, nesten helt avskåret fra åpent vann av land. Øya Sfaktiria stenger den i vest som en enorm molo og lar det smale Sikia-sundet ligge i nord og en bredere passasje i sør. Pylos ligger ved sørbredden; den nye festningen Navarino (Neokastron) vokter sørinnløpet, den gamle (Palaeokastron) det nordre.

20. oktober 1827 beseiret en kombinert britisk, fransk og russisk eskadre den osmanske-egyptiske flåten til Ibrahim Pasja i bukta under den greske revolusjonen. Slaget sikret Hellas' uavhengighet fra Det osmanske riket. Fellesgraver er bevart: russere på Sfaktiria, briter på Chelonisi og franskmenn på Pylos holme.

Navnet Navarino kan ifølge en hypotese stamme fra avarene som bosatte seg i området. Navnet knyttes også til antikkens Pylos, setet til den mytiske kong Nestor som Homer beskriver i Odysseen; den moderne byen Pylos, grunnlagt i 1828, tok over navnet.

Bukta er tilgjengelig gjennom to kanaler: en bred sørlig inngang og den nordlige Sikias-passasjen, begge gir beskyttelse mot Middelhavets vinder. Besøkende bør være oppmerksomme på varierende vannforhold og lokale strømmer.

Sfaktiria, øya som skjermer bukta, var åsted for et slag i 425 f.Kr. under peloponneserkrigen. I dag ligger det en massegrav for russiske sjømenn som falt i sjøslaget i 1827 der, ett av tre minnegraver ved buktas bredder.