Cave of Antiparos, visningshule i Antiparos, Hellas

Antiparos-hulen begynner med en sammenrast forgård der kapellet Agios Ioannis Spiliotis og Zoodochos Pigi står, og passerer en stor steinsøyle dekket av slitte inskripsjoner. En betongtrapp med 411 trinn fører omtrent 50 meter ned til hovedsalen, som er 40 meter høy. Ved dens venstre ende står den 6 meter høye stalagmitten «Det hellige alter», 18 meter i omkrets, med inskripsjonen fra 1673.

Hulen ble brukt fra neolittisk tid (5. årtusen f.Kr.); en utgraving i 2006 i forhallen ga keramikk fra Saliagos-kulturen og tidlig kykladisk tid. I 1968 fant G. Vakalakis forhistoriske spisser og keramikk fra geometrisk til klassisk tid, og inskripsjoner tyder på dyrking av Artemis. I desember 1673 feiret markien de Nointel, Frankrikes ambassadør i Konstantinopel, julemesse i hulen og lot riste en latinsk inskripsjon i en stalagmitt.

Grotten var et kultsted for Artemis, noe inskripsjoner og keramikk fra geometrisk til klassisk tid viser. På en søyle står en navneliste som begynner med «Επί Κρίτωνος οίδε ήλθον» (Menandros, Sokharmos, Menekrates og flere). Et andre kammer bærer innskriften om kong Otto og dronning Amalias besøk i 1840.

Besøket starter ved kapellet Agios Ioannis Spiliotis i forhallen som ble dannet da taket raste, passerer en stor steinsøyle og fortsetter ned en bratt trapp med 411 betongtrinn. Hovedsalen ligger 50 m inne og er 40 m høy; det andre kammeret har en innskrift fra 1840 om Otto og Amalias besøk. Gulvet er ujevnt og oppstigningen lang.

Julaften 1673 lot markien de Nointel, Frankrikes ambassadør i Konstantinopel, feire messe i hulen med en 6 meter høy stalagmitt som alter. I den ble innskriften HIC IPSE CHRISTUS ADFUIT RJUS NATALI DIE MEDIA NOCTE CELEBRATO MDCLXXIII risset inn. Følget hans på 500 personer ble i tre dager, malte hulen og tok med seg stalagmitter til Frankrike.