Virgin Mary Athiniotissa, Middelaldersk kirkebygg i Athen, Hellas

Panagia Atheniotissa var den kristne kirken som ble innredet i Parthenon på Akropolis i Athen. Naos i tempelet ble skipet og opisthodomos narthex, som man gikk inn i fra vest gjennom én enkelt dør i en lav mur som lukket søylene i pronaos. Den østlige pronaos ble murt igjen til en halvrund apsis med en marmortrone for biskopen i midten, og i narthex ble det skilt ut et dåpskapell.

Omformingen av Parthenon til kirke skjedde trolig før 578–582, da kristne graver med daterbare mynter dukket opp på sørsiden; Justinian I innviet den som «Atens katolske kirke». En brann i senantikken hadde ødelagt det opprinnelige taket, så bare naos ble dekket på nytt og søyleraden sto åpen mot himmelen. I 1206 gjorde en pavelig bulle den til katolsk katedral for Vår Frue; i 1458 vendte den kort tilbake til ortodoks gudstjeneste og etter 1460 ble den moské.

Kirken ble kjent som «Athens katolske kirke» etter innvielsen av Justinian I, og et manuskript fra 1400-tallet tilskriver byggingen til Apollonius og Eulogius. Et gyldent ikon av Jomfruen hang i en nisje over alteret, og en stadig brennende lampe, nevnt av Pausanias, brant der.

Kirken brukte Parthenon på Akropolis-klippen, med inngangen i vest gjennom én dør i en lav mur mellom pronaos-søylene. Inne tjente det gamle opisthodomos som narthex, med et avskjermet baptisterium og to sidedører i nord- og sørveggen. Naos ble skipet, som endte i en halvrund apsis i den gjenmurte østre pronaos.

Rundt 232 klotter fra kristen tid er bevart på Parthenons vegger, 60 av dem daterbare, og de vitner om gudstjenesten i kirken. Deler av den antikke frisen ble skåret bort for å lage høye vinduer i skipet og forme apsiden, og mange skulpturer ble med vilje skadet; metopene led mest.