Paleá Kokkiniá, Arbeiderstrøk i Pireus, Hellas

Paleá Kokkiniá er en historisk arbeiderbydel nord i Pireus i Hellas, ikke en kirke. Den grenser til Níkea i nord, Lefka i sør, Ágios Ioánnis Réntis i øst og Maniatika i vest, og også til Kamínia og Papastrátos. Hjertet er Agía Sotíra-plassen med park, skoleanlegg, gymsal og basketballbane; Thivón-avenyen går tvers gjennom området.

Paleá Kokkiniá ble befolket fra midten av 1800-tallet av bønder fra arvanittiske landsbyer i Attika som Spata, Menidi og Liosia, tiltrukket av den røde jorden som egnet seg for dyrking og husdyr. Etter katastrofen i Lilleasia i 1922 kom først armenske flyktninger, deretter grekere fra Smyrna, som grunnla det separate Nye Kokkiniá, i dag kommunen Nikaia.

Navnet kommer fra den røde jorda som midt på 1800-tallet trakk bønder fra arvanittiske landsbyer i Attika (Spata, Menidi, Liosia); de ble kalt arabbatzides for sine mange kjerrer. Det sentrale torget Agia Sotira har navn etter den lille forklarelseskirken fra 1868, som beboerne fortsatt kaller «Agia Sotira». Torget Neráida var endestasjon for linjen Pireus–Palaia Kokkinia og fra 1955 et søndagssted for kebab hos Serkos.

Paleá Kokkiniá ligger nord for Pireus sentrum, avgrenset av Níkea i nord, Lefka i sør, Ágios Ioánnis Réntis i øst og Maniatika i vest. Aksen er Leofóros Thivón, som skjærer gjennom bydelen fra Retsina-fabrikken. Det sentrale torget Agía Sotíra rommer parken, skolekomplekset og en basketballbane; det andre torget er Neraída, den gamle endestasjonen for linjen Pireus–Paleá Kokkiniá.

En marmorstøtte i hjørnet av Thivon- og Falirougatene minner om de tre første falne i Kokkinia-blokaden; den gamle bussterminalen til 5. KTEL i Thivon 50, kjøpt under ordfører Andreas Andrianopoulos, ble foreslått som Nasjonalt transportmuseum av Panagiotis Fasoulas og Giorgos Kasimatis.