Dreros, arkeologisk sted i Neápoli, Kreta, Hellas

Dreros ligger på høyden Agios Antonios, en sørlig utløper av fjellet Kadistos nær Neapoli: to små topper har hver sin akropolis, og mellom dem i søkket ligger den arkaiske agoráen. Spor av bymurene er bevart, og sør for agoráen står restene av det geometriske Apollon Delphinios-tempelet.

Dreros ble grunnlagt av doriske nybyggere i geometrisk tid, omkring 800–700-tallet f.Kr., på en høyde som allerede ble brukt av et subminoiske samfunn med nekropol på nordsiden. Byen blomstret på 700–500-tallet f.Kr. og ble i hellenistisk tid en satellitt til Knossos. Tilbakegangen var slik at den i 183 f.Kr. ikke var blant de tretti kretiske byene som inngikk avtale med Eumenes II av Pergamon; den besto til bysantinsk tid.

Tempelet for Apollon Delphinios inneholdt en gang bronsestatuer som fremstiller Apollon, Artemis og Leto, som besøkende nå kan se på museer. Disse verkene viser hvordan lokale håndverkere uttrykte religiøs hengivenhet gjennom sitt håndverk.

Dreros ligger nær Neapoli i periferienheten Lasithi, omtrent 16 km nordvest for Agios Nikolaos. Det utgravde området omfatter to akropoler med den arkaiske agoráen i søkket mellom dem, så regn med ujevnt terreng og lite skygge. Tempelet for Apollon Delphinios ligger sør for agoráen, i skråningen.

Den store felles cisternen øst for Apollontempelet ble gravd ut mellom slutten av 200-tallet og begynnelsen av 100-tallet f.Kr.; men den arkaiske lovinnskriften som ble funnet i den, dateres til omkring 650 f.Kr. og kan en gang ha vært festet til tempelveggene. To eteokretiske innskrifter på grå skiferblokker, gravd ut der i 1936, gikk tapt under okkupasjonen av Kreta.