Synagogue in the Agora of Athens, Synagogeruiner på Athens agora, Hellas

Synagogen på Athens agora er en antatt synagoge, identifisert i de nordlige rommene i det hellenistiske Metroon på vestsiden av Antikkens agora. Det nordligste rommet fikk en basilikal plan med en apsis kledd med marmorbenker i vestenden, og rommet ved siden av i sør hadde et mosaikkgulv med geometriske mønstre og eføy, nå bare delvis bevart. Et marmorfragment med en sjuarmet menora og en lulav ble funnet noen meter fra bygningen.

Det hellenistiske Metroon, reist på 100-tallet f.Kr. på Agoras vestside, ble skadet under herulenes plyndring i 267 e.Kr. og bare delvis gjenoppbygd. På 1970-tallet foreslo Homer Thompson at de to nordlige rommene da ble brukt til jødisk gudstjeneste, det nordligste med basilikal plan og marmorbenker i en apsis. Mynter under mosaikk gulvet i nab rommet daterer den siste ombyggingen til tidlig 400-tall.

Marmorrestene her bærer symboler for jødisk tro og viser hvordan jødiske mennesker utøvde sin religion i den antikke byen. Disse gjenstandene knytter besøkende til religiøse skikker som var en del av hverdagen den gang.

Tilgang til dette stedet er gjennom hovedinngangen til Agoras arkeologiske område, hvor informasjon om stier og guider er tilgjengelig. Restene ligger på et lett tilgjengelig sted innenfor utgravningsområdet, men de er beskjedne og krever litt oppmerksomhet for å legge merke til.

Fragmentet med menora og lulav ble funnet i 1933 noen meter nordøst for Metroon, ikke under utgravningene i 1977, i en kontekst fra 300-400-tallet. Først på 1970-tallet knyttet Homer Thompson det til de ombygde nordre rommene og sammenlignet planen med synagogen i Sardes fra 200-tallet. At Paulus' synagoge var denne bygningen, er ubevist; William A. McDonald hevdet i 1941 at den trolig lå utenfor Agoraen.