Monastery of Komnenion, Bysantinsk kloster i Agia, Hellas

Komnenionklosteret ligger på Ossafjellets skogkledde østskråning mellom Stomio og Karitsa. Katholikonet er en bred korskirke med tre apsider, 26 ganger 16 meter, med fire hjørnekapeller forbundet med hovedbygningen; murene veksler mellom tegl og hugget stein i bånd. Kirken fra 1500-tallet, som inneholder deler fra 1300-tallet, er bygget over katholikonet fra Komnenos-tiden, og ytterveggene er besatt med antikke og bysantinske spolier.

Klosteret antas ha blitt grunnlagt under keiser Justinian I's regjeringstid på 500-tallet, men den nåværende strukturen ble gjenoppbygd på 1000-tallet under keiser Alexios I Komnenos. Hovedkirken fikk sin nåværende form dels på 1500-tallet med tillegg fra 1300-tallet, mens veggmalerier fra 1700-tallet fortsatt er synlige i dag.

Klosteret kalles også Panagia tou Oikonomiou etter den lille bosetningen Oikonomio som lå i nærheten til den ble oppløst på 1860-tallet, der klosterets oikonomos bodde. Et notat fra 1583 av biskop Dionysios av Platamon i et evangelium kaller det Sankt Demetrios kloster, kanskje det eldste vitnesbyrdet om navnet, som kan stamme fra munker som kom i 1578 fra et annet Sankt Demetrios-kloster.

Klosteret ligger på Ossafjellets skogkledde østside, mellom Stomio og Karitsa; man kommer dit via lokale veier og går den siste biten til fots. Den tette skogen gjorde stedet vanskelig tilgjengelig, og tyrkiske styrker kom derfor sjelden opp, og da bare med en stor styrke. Det gamle katholikonet ble restaurert tidlig på 2000-tallet av det 7. eforatet for bysantinske oldsaker med midler fra Den europeiske union, og det moderne klosteret ble reist rundt det.

1600-tallskatolikonet gjenbruker antikke og bysantinske spolier i ytterveggene, og inne er fresker fra 1758 bevart. Utgravninger har funnet kirken fra Komnenos-tiden under gulvet. I 1852 reiste den franske reisende Mézières med 15 håndskrifter og 20 trykte bøker, men fikk ikke kjøpt evangeliet etter sankt Achilleios, skrevet med gullbokstaver, som munken krevde 4 000 tyrkiske piastre for.