Agios Marcos, Middelalderskirke i Heraklion, Hellas.

Agios Marcos er en treskipet basilika med forhøyet midtskip, bygget i gotisk stil i 1239. En portiko står foran inngangen på vestfasaden, og to av de fire støttepillarene som ble lagt til nordmuren på 1500-tallet er bevart. Klokketårnet, som en gang hadde en flat, krenelert topp og et ur, ble erstattet av en minaret etter 1669; ruinene av minareten står i sør.

Agios Marcos ble påbegynt i 1239, etter at Venezia tok Kreta etter fjerde korstog; den latinske biskopen i Ierapetra la grunnsteinen. Den ble brukt av hertugen og høye embetsmenn, som ble gravlagt der, og hertugelige påbud ble kunngjort ved inngangen. Jordskjelv skadet den i 1303, 1508, 1564 og 1595, og nordmuren fikk støttepilarer. Etter at Candia falt i 1669 gjorde Defterdar Ahmet Pasha den til moské til 1915; minareten ble revet i 1924 og restaureringen startet i 1956.

Kirken lå ikke under det latinske erkebispedømmet, men under hertugen av Candia, som utnevnte en primikirios eller kapellan til å styre den; ved inngangen ble hertugelige påbud kunngjort, og embetsmenn avla eden sin der. Medlemmer av hertugfamilien ble gravlagt i kirken. Senere ødela osmanerne freskene og gravene, kastet ut beinene og satte inn en mihrab og minbar.

Basilikaen ligger i Nymfon-gaten like ved Eleftheriou Venizelou-plassen i sentrale Heraklion og nås til fots gjennom gågatesentrumet. Den huser nå museet for billedkunst og besøkes som galleri, ikke som en kirke i bruk. Av de fire støttepillarene som ble lagt til nordmuren på 1500-tallet, står to igjen og er synlige utenfra.

Navnet hedrer Sankt Markus, skytshelgenen til Venezia, og gjenspeiler de dype historiske båndene mellom Kreta og Republikken Venezia. Denne dedikasjonen avslører hvordan fremmede makter satte sine spor gjennom religiøse navnevalg.