Temple of Apollo at Aegina, Antikt gresk tempel på Aegina, Hellas

Apollontempelet på Aegina er en forfallen dorisk peripteros nær øyas hovedhavn. Fundamentet måler omtrent 18,75 × 34,28 meter, noe bredere enn Afaiatempelets. Av de opprinnelige 6 × 11 eller 6 × 12 søylene står bare én ufullstendig søyle fra opisthodomos igjen, og den ga navn til Kolona-odden.

De synlige restene tilhører nesten utelukkende en dorisk peripteros reist mellom 520 og 510 f.Kr., muligens etterfølgeren til et tempel fra tidlig 500-tall f.Kr. Ødeleggelsens tidspunkt er ukjent; et kart fra venetiansk tid kaller allerede stedet Cap de Conon, trolig en forvanskning av Cap de Colonne. Vinteren 1828–1829 lot den amerikanske legen Samuel Gridley Howe flyktninger rive det som var igjen for å bygge en ny molo i havnen; bare fundamentene og én søyle ble stående.

Pausanias nevner tempelet først i beskrivelsen av øya, og senere reisende tilskrev det feilaktig Afrodite, Artemis, Hekate eller Athene. Stedet ga navn til neset Kolona, belagt siden 1500-tallet, og til bydelen rundt. I 2024 ble restene av et purpurfargeriverksted fra bronsealderen gravd ut ved tempelet.

Stedet ligger på en høyde som er lett å nå fra havneområdet, med utsikt over byen og vannet. Morgenbesøk gir best lys for fotografier og en roligere opplevelse med færre folk.

Odden og strøket rundt heter Kolóna etter den eneste gjenstående søylen, et navn som er belagt fra 1500-tallet. På et kart fra venetiansk tid står stedet som Cap de Conon, trolig en forvanskning av Cap de Colonne, noe som viser at tempelet allerede da var ødelagt.