Temple of Aphaea, Gammel gresk helligdom i Aegina kommune, Hellas

Aphaiatempelet er et dorisk peripteraltempel av lokal poroskalkstein på en tres trinns krepis, 13,77 ganger 28,81 m, med seks søyler på kortsidene og tolv på langsidene; 24 av de 32 søylene står igjen. De lyse beige, kannellerte søylene bærer en glatt arkitrav; flere er brukket eller mangler og åpner mot det mørke indre. Det ligger på en omtrent 160 m høy topp nordøst på Aegina.

Stedet ble bygget i løpet av den sene arkaiske perioden og erstattet en eldre helligdom som ble ødelagt av brann. Stedet hadde allerede vært et sted for tilbedelse i århundrer før gjenoppbyggingen, noe funn fra tidligere perioder avslører.

Navnet Aphaia kommer fra en kretisk gudinne som ble identifisert med Diktynna eller Britomartis; hun flyktet til Egina og forsvant i en hellig lund, innbyggerne fant en statue på stedet og kalte henne Aphaia, «den usynlige». Den opprinnelige navneformen var Apha. Pausanias nevner helligdommen, og før innskriftene ble funnet ble den regnet som en helligdom for Athena eller Herakles.

Tilgang følger en asfaltert vei som går nordøst fra havnebyen og slynger seg gjennom furuskoger. Stedet er stort sett flatt og lett å gå, selv om det gir lite skygge på varme dager utover trelinjen som omgir åsen.

Pedimentskulpturene som Cockerell og von Stackelberg gravde frem i 1811 ble solgt til kronprins Ludwig av Bayern og nådde München i 1828, der de vises i Glyptothek; fragmenter er igjen i Aeginas museer og på stedet. Templets søyler heller svakt innover, og hjørnesøylene er tykkere enn de andre.