Kamares Cave, Arkeologisk grotte på fjellet Psiloritis i Rethymno prefektur, Kreta, Hellas

Kamaresgrotten ligger på 1 524 meters høyde på Psiloritis' sørskråning, nedenfor Marvi-toppen (1 981 m). Åpningen er 42 meter bred og 20 meter høy og synes fra Messarasletten og det antikke Phaistos. Foran ligger en plass 50 meter bred og 30 meter dyp der Antonio Taramelli antok et offeralter. Den fremre delen er cirka 100 meter lang og faller 40 meter; en en meter bred passasje fører til en mørk galleri 10 meter høy som ender i en hall med en liten dam.

I 1890 overleverte en bonde fra Kamares skår av fin keramikk som ennå ikke var dokumentert på Kreta, og som han hadde plukket opp i grotten, til legen og arkeologen Iosif Chatzidakis. Antonio Taramelli besøkte den i 1894, og Richard MacGillivray Dawkins og Max L. W. Laistner gravde ut i 1913. I 2006 viste Aleydis Van De Moortel gjennom analyse av all keramikken at stedet var mye brukt allerede i førpalasstiden; funnene spenner fra omkring 3000 til 1100 f.Kr.

Grotten ga navn til Kamares-keramikken, som ble kjent her da en bonde i 1890 leverte skår til legen og arkeologen Iosif Chatzidakis. Stilen med hvite og røde mønstre på glanset mørk overflate nådde toppen rundt 1800–1700 f.Kr.; de fineste stykkene vises i det arkeologiske museet i Heraklion.

Oppstigningen til grotten krever flere timers fottur gjennom skogsområder med naturlige kilder underveis. Besøkende bør ha solide sko og nok vann, siden ruten er bratt og skyggen er begrenset.

Keramikken fra grotten ble kjent i 1890, da en bonde fra Kamares overleverte skår av et fint gods som den gang var ukjent på Kreta til legen og arkeologen Iosif Chatzidakis. Stilen fikk navn etter funnet, og gjenstandene er nå på Heraklions arkeologiske museum.