Idaean Cave, Grotte på fjellet Ida, Kreta, Hellas

Idabergsgrotten åpner seg på berget Idas skråninger med én enkelt inngang i lysegrå og beige kalkstein, der kanten danner en bred, oppsprukket bue med mørk vegetasjon i sprekkene over. Inne er hulen dyp og faller bratt, med spor av en trapp hugget i fjellet ned til en dam der stalaktitter reiser seg. Foran åpningen ligger en flat bunn av lys beige jord, med løse steiner og lav buskvegetasjon i kantene.

Grottesystemet har vært i bruk siden bronsealderen og vokste til et viktig helligdom i antikken. Arkeologiske utgravninger på 1900-tallet avdekket gjenstander som spenner over flere årtusener.

Grottenavnet kommer fra myten om at Rhea gjemte spedbarnet Zevs her for Kronos; en variant forteller at kuretene danset høylytt foran inngangen for å overdøve gråten hans. Kunzes utgravninger på 1930-tallet fant votivskjold og elfenbeinsarbeider fra 800- og 700-tallet f.Kr., blant dem et bronzeskjold med en assyriskpreget dyreherre.

Grotten ligger på skråningene av fjellet Ida og nås til fots fra landsbyen Ideon Andros; oppstigningen er bratt og stien steinete. Den eneste inngangen fører inn i et dypt kammer med ujevnt gulv som er fuktig nær stalagmittene. Ta med en jakke, for det er kjølig der inne også om sommeren.

Blant votivgavene fra grotten finnes et enkelt bronseben, et kroppsdelsvotiv uten sidestykke i noen annen hellig grotte. Utgravningene ga også uvanlig mange halvedelstener, blant dem karneol, ametyst, jaspis og hematitt. Gjenstandene oppbevares i dag ved museet i Heraklion, Ashmolean Museum, Louvre og British Museum.