Rhamnous, Arkeologisk sted i Attika, Hellas

Rhamnous er en antikk attisk demos på en 28 m høy ås mellom to gjengrodde havner på Attikas østkyst. Murene av lokal marmor fra Agia Marina, 2,3–2,7 m tykke, omslutter et teater, et gymnasion og en helligdom for Dionysos; hovedporten er bevart på den sørlige ryggen. Nemesis-helligdommen ligger 600 m sør, på en plattform av hvit marmor.

Bosetningen begynte på 500-tallet f.Kr. som en liten deme og fikk betydning under persiske trusler, da en garnison ble etablert her for å bevokte Euboea-stredet. Etter de klassiske krigene utviklet stedet seg til et religiøst senter med utvidelse av helligdommene som fortsatte inn på 300-tallet f.Kr.

Navnet Rhamnous kommer fra den tornete gettornbusken (rhamnos) som fortsatt vokser på stedet. Innbyggerne i demen ble kalt Rhamnousioi, og gudinnen Nemesis ble dyrket her som Rhamnousia. To marmorseter på portikoen til det lille tempelet bærer inskripsjoner fra 300-tallet f.Kr. som nevner Themis og Nemesis.

Adkomst er gjennom en asfaltert sti fra en liten parkeringsplass nedenfor ruinene, med anbefalt robust fottøy på grunn av ujevne stier mellom ruinområdene. En tur gjennom begge nivåene tar omtrent en time og gir utsikt over sundet og nærliggende fjell.

Kultstatuen av Nemesis i det lille tempelet tilskrives Agorakritos fra Paros, som ifølge overleveringen hugget den ut av en blokk parisk marmor perserne hadde brakt med seg for et seiersmonument. Hodet og andre fragmenter er i dag i British Museum, ikke i Atens nasjonale arkeologiske museum.