Karsthans-Kirche, Protestantisk kirke i Täbingen, Rosenfeld, Tyskland

Karsthans-Kirche i Täbingen er en rektangulær gallerikirke oppført i 1834/1835 i senklassisistisk stil, med et tønnehvelvet skip på høye tresøyler med egyptiserende kapiteler og et hesteskogalleri. Middelaldertårnet i nord har bevart alemannisk bindingsverk fra 1400-tallet og to store urskiver. Den kremfargede østfasaden har en trekantet gavl, et rundbuevindu og en dør innrammet av pilastre.

Allerede på 800- eller 900-tallet sto et trekappell på grunnen til St. Georg-klosterets frihof; på 1000-tallet ble det erstattet av en romansk kor- og tårnkirke viet til sankt Blasius, fornyet på 1400-tallet. I 1739 ble Täbingen egen menighet, og det forfalne kapellet ble for lite. Dagens kirke ble reist i 1834/1835 etter tegninger av bygningsinspektør Carl Christian Nieffer med det gamle tårnet bevart; den ble restaurert i 1904 og 1967 og fikk i 1984, til 150-årsjubileet, navnet Karsthans-Kirche etter legen og vandrepredikanten Hans Maurer, kalt Karsthans, som førte Täbingen inn i reformasjonen.

Navnet Karsthans-Kirche ble tatt i bruk i 1984 ved 150-årsjubileet og viser til Hans Maurer, kalt Karsthans, en lege og omreisende predikant som førte til at Täbingen sluttet seg til reformasjonen. Kirken tjener den protestantiske menigheten i Täbingen, Dautmergen og Zimmern unter der Burg; orgelet, bygget i 1835 av Anton Braun fra Spaichingen, kalles «Tausendgüldenorgel».

Kirken ligger i Täbingen, ikke i Rosenfeld; prestegården på Oberland 9 er en egen bindingsverksbygning fra 1712. Inngangen er i øst, alteret og sakristiet i vest. En gangsti, Kirchengässle, går langs den murte kirkegården frem til kirken. Tårnets grunnflate, som var kor i det tidligere St. Blasius-kapellet, har en minnemosaikk fra 1963.

Tårnet tjente en gang som befestet vakttårn og tilfluktssted for landsbyen, og første etasje var koret i det middelalderske St. Blasius-kapellet; den tidligere korhvelvingen antydes fortsatt på tårnets vestside. Siden 1963 har det renoverte tårninteriøret et minnesmerke over falne, en mosaikk av Wilhelm Pfeifer fra Tübingen som fremstiller kvinnene ved den tomme graven etter Kristi oppstandelse, utført av Täbingen-flisleggeren Hermann Huonker.