Rotismühle, Vannmølle i Leutkirch im Allgäu, Tyskland

Rotismühle er en tidligere borgmølle i grenda Rotis i Leutkirch im Allgäu, første gang dokumentert i 1414. Fire vannhjul drev en kornmølle og et sagbruk; i 1924/25 erstattet Anton Bertele dem med to Francisturbiner, hvorav én ble byttet ut med en Ossbergerturbin i 1950. Nordveggen i kraftstasjonen ble glasset i 1982 etter Otl Aichers planer, og et hus på 20 ganger 10 meter erstattet sagbruket.

Rotismühle er første gang dokumentert i 1414 som slottsmølle i Rotis, og malte korn med fire vannhjul og drev sagbruk fram til 1920-årene. I 1924/25 byttet mølleren Anton Bertele ut hjulene med to Francisturbiner forsynt via en 150 meter lang kanal fra Hofser Ach; én ble byttet ut med en Ossbergerturbin i 1950. Malingen ble avregistrert i 1960 og sagbruket lagt ned i 1970. Otl og Inge Aicher-Scholl kjøpte anlegget i 1971; fra 1984 til 1991 holdt Rotis institutt for analoge studier til her.

Navnet Rotis kommer fra grenda, og mølla ga navn til Otl Aichers skrift Rotis, laget i 1988 mens han drev studioet sitt her. Aicher og Inge Aicher-Scholl kjøpte stedet i 1971, og deres «rotis büro» ble spøkefullt kalt «den autonome republikken rotis». Fra 1984 til 1991 underviste Rotis institutt for analoge studier designere i visuell identitet her.

Området er privat eiendom, så besøk avhenger av eiernes samtykke; kraftstasjonen ses helst utenfra langs Hofser Ach. Til fots kan man følge den 150 meter lange kanalen, dammene og de to turbinene. Kraftig regn i 2010, 2015 og 2016 skadet vassdragsbygningene, så stier nær vannet kan være påvirket.

Møllen sluttet å male korn i 1960 og sagbruket ble nedlagt i 1970; siden 1924/25 produserer to Francisturbiner, én byttet ut i 1950 med en Ossbergerturbin, strøm fra Hofser Ach. Fram til 1994 gikk anlegget som øydrift uten offentlig nett. Otl Aicher, som kjøpte stedet i 1971, kalte skrifttypen sin «Rotis».