Mainauen bei Sulzbach und Kleinwallstadt, Beskyttet naturreservat i Bayern, Tyskland

Mainauen bei Sulzbach und Kleinwallstadt er et naturreservat på Mainelvens høyre bredd mellom Sulzbach am Main og Kleinwallstadt. Det beskytter en 50 til 400 m bred og omtrent 5 km lang stripe med strandskog, enger og gamle elveanlegg, den siste naturnære flomsletten ved Nedre Main. Reservatet deles av veien St2313 og adkomstveien til Natorampe.

Fram til begynnelsen av 1800-tallet var breddene langs Main uforsterket og ofte sumpete, vannet grunt og sterkt sesongavhengig; båter ble trukket oppover av hester. Rundt midten av 1800-tallet ga en middelvannsregulering med kribber en farled på minst 90 cm dybde og 26 m bredde, og dragveiene ble forsterket. Fra 1920 ble elven oppdemmet til stor skipningsvei; elvesletten ble bevart fordi Maintalbahn, ferdig i 1876, skar den av fra Sulzbach og flommer hindret bebyggelse. 16. mai 1994 ble området naturreservat.

Navnet «Kleiner Gries» betegner det 550 meter lange og opptil 70 meter brede beltet ved Kleinwallstadt, sone A, det mest følsomme området der adgang er forbudt. I nord, på Kohlplatz, ble Sulzbachbekken flyttet under reguleringen av elva og munner nå ut i Main omkring 150 meter nedstrøms det opprinnelige utløpet. Om våren dekkes store deler av Kohlplatz av et tett teppe av ramsløk.

Reservatet ligger på Mainens høyre bredd mellom Sulzbach og Kleinwallstadt og avgrenses i øst av fylkesveien St2309; St2313 mot Mainbroen og adkomstveien til Natorampen deler det i to deler. Sonene A og B, blant dem den 550 m lange Kleiner Gries, er stengt for ferdsel.

'Kleiner Gries' ved Kleinwallstadt er en 550 m lang og opptil 70 m bred stripe i sone A, den mest sensitive kategorien der ferdsel er forbudt. Den rundt 70 m lange gamle elvearmen har forbindelse med Main bare via kribbefeltet nedstrøms, omgitt av vier, høye urter og siv.