St. Blasius, Soknekirke i Ehingen, Tyskland

Sankt Blasius er en soknekirke i Ehingen som ligger på et platå over elven Schmiech og er omgitt av solide murer fra en tidligere kirkegård. Bygningen kombinerer romanske grunnmurer med senere tilføyelser og har en typisk planløsning med kor og sideskip.

Den eldste delen er tårnets grunnmur av bukket kvaderstein fra begynnelsen av 1200-tallet, da tårnet ennå sto fritt. En bybrann i 1688 gjorde den treskipede hallkirken om til en murpilarikirke med sidekapeller. Etter brannen i 1749 ble koret og sakristiet gjenreist fra 1754 etter tegning av Johann Caspar Bagnato.

Kirken er viet til sankt Blasius og hører til bispedømmet Rottenburg-Stuttgart. De seks bronseklokkene omfatter tre klokker fra 1700-tallet som overlevde beslagleggelsene til krigsmateriell under begge verdenskrigene; den største er Helligåndsklokken, den nest største Treenighetsklokken. I takrytteren henger tre små klokker: vær- eller Theodulusklokken, dåpsklokken og dødsklokken.

Tårnet er 64,5 meter høyt; den nederste etasjen av grovhogde steinblokker stammer fra begynnelsen av 1200-tallet, mens klokkeetasjen og den spisse åttekantede spiren ble lagt til i 1958. Inne har orgelet på galleriet 50 registre på fire manualer og pedal. I tårnet henger seks bronseklokker, tre av dem fra 1700-tallet.

Takmaleriet av det siste måltid er av Giuseppe Appiani, ikke Joseph Ignaz Appiani. I det første kapellet på sørsiden laget Ulm-maleren Wilhelm Geyer fresker i 1936, et verk av klassisk modernisme; døpefonten fra 1515 står i samme kapell.