Hofanlage, Arkitektonisk kulturminne i Rechberghausen, Tyskland.

Av Altes Schloss Rechberghausen nord for Rechberghausen på Burgholz-høyden gjenstår bare porttårnet og Johannes Døperens kapell, de eneste delene som slapp unna brannen i 1685. Rundt dem ble det bygget et større gårdsanlegg på 1700- og 1800-tallet. En beskrivelse fra 1844 nevner en massiv borg med små tårn, seks til åtte bygninger og en brønn.

Slottet ble trolig bygget mellom 1100 og 1150 av herrene von Rechberg-Bettringen, som da eide landsbyen, og nevnes i 1232 og 1245 som et Rechberg-slott. Etter en brann før 1360 lot hertug Fredrik av Teck det gjenoppbygge mellom 1361 og 1370. Bønder fra Schorndorf herjet det i 1525 under den tyske bondekrigen, og rundt 1575 lot Haug Erkinger von Rechberg det bygge om til et trefløyet renessanseslott. En brann i 1685, trolig forårsaket av lynnedslag, ødela alt unntatt kapellet og porttårnet; steinene ble brukt til Det nye slottet i 1721.

Navnet Rechberghausen kommer fra den schwabiske adelsslekten Rechberg, med sete på Hohenrechberg nær Schwäbisch Gmünd; her ble grenen Rechberg-Rechberghausen dannet. Kapellet er viet til døperen Johannes og ble restaurert i 1999. Porttårnet og kapellet tilhører sammen med godset fortsatt grevene av Degenfeld-Schonburg.

Restene ligger på Burgholz-høyden nord for Rechberghausen og vest for grenda Oberhausen, rundt 320 til 400 meter over havet; Marbach renner fra nord i en bue rundt høyden. Bevart er porttårnet og kapellet St. Johannes Døperen, innlemmet i et større gårdsanlegg som fortsatt eies av grevene von Degenfeld-Schonburg, så se dem fra de offentlige stiene.

En beskrivelse fra 1844 oppgir at borgen var massivt bygget, at muren på flere sider hadde små tårn, og at det indre besto av seks til åtte bygninger og en brønn. Et tjern øst for høyden tyder på at det opprinnelige anlegget var en vannborg eller hadde vanngraver.