Roter Turm, Tårn ved Belvedere-palasset, Weimar, Tyskland

Det røde tårnet er en liten rund paviljong med konisk tak ved siden av Det nye huset ved enden av Belvederes orangeri. Navnet kommer fra de rødmalt teglsteinene i ytterveggene, mens den bærende veggen av kostnadsgrunner ble utført som bindingsverk. En kort passasje forbinder det med Det nye huset, og innvendig viser et malt tak en skyet himmel.

Tårnet var opprinnelig en del av Weimars bybefestning; fra 1775 lot hertuginne Anna Amalia bygge det om til en paviljong med kineserier. Det sto i den engelske hagen ved Wittumspalais og er avmerket på Johann Friedrich Lossius' byplan fra 1785. Mellom 1818 og 1822 ledet Goethe demonteringen og gjenoppbyggingen i Belvedere etter tegninger av Carl Friedrich Christian Steiner.

De seks kinesiskinspirerte freskene er ikke originalene til Adam Friedrich Oeser, men kopier laget fram til 1821 av Johann Joseph Schmeller etter akvareller av Johann Sebastian Carl Brandt og bevarte originaldeler. Oeser hadde levert maleriene og ideen til paviljongen. Taket er malt som en skyet himmel.

Tårnet ligger innenfor Belvedere-palassets område og er lettest å nå fra palassets hovedgangvei. Besøkende bør merke seg at tilgang til interiøret vanligvis krever en guidet tur og følger begrensede åpningstider.

Taket i tårnet er malt som en skyet himmel, en detalj som lett overses når man ser på freskene. De seks kineseri-freskene som er synlige i dag, er ikke Adam Friedrich Oesers originaler, men kopier laget av Johann Joseph Schmeller frem til 1821, delvis etter akvareller av Johann Sebastian Carl Brandt.