St. Elisabeth, Kirkebygning i Ballenstedt, Tyskland

St. Elisabeth er den romersk-katolske kirken i Ballenstedt, reist i 1931 etter tegninger av Magdeburg-arkitekten J. Arnold som en enkel pusset bygning i modernistisk stil. Et tungt nordtårn med rundbuede blindarkader preger fasaden, og sør-enden danner en slags tverrskipsarm. Kirken ligger ved Quedlinburger Straße (B185), med Riederische Grenzbach mellom gaten og bygningen.

Det katolske livet i Ballenstedt tok slutt med reformasjonen; fra 1812 stilte hertug Alexius Friedrich Christian av Anhalt-Bernburg et rom i Kreisamt til rådighet for gudstjenester av en prest fra Aschersleben frem til 1840. 27. mars 1926 ble et sogn grunnlagt med Josef Egert som sogneprestvikar, og gudstjenestene flyttet fra et skolerom til et nødkapell i Karl Reuß' nedlagte snekkerverksted. Kirken, tegnet av Magdeburg-arkitekten J. Arnold, ble påbegynt i 1931, velsignet 25. oktober 1931 og innviet 21. august 1933; 1. juni 1948 ble vikariatet opphøyet til sogn.

Sognet bærer navnet etter den hellige Elisabeth, og siden 1926 føres katolske kirkebøker i Ballenstedt. Kirken er etappe 21 på Jakobsveien gjennom Sachsen-Anhalt, mellom St. Cyriakus-stiftskirken i Gernrode og St. Andreas i Walbeck, og pilegrimer passerer den.

Kirken ligger ved Quedlinburger Straße (B185), nord for gamlebyens Untertor, og mellom gaten og bygningen renner Riederische Grenzbach i en grøft. Den er stasjon 21 på Jakobsveien gjennom Sachsen-Anhalt, mellom Stiftskirche St. Cyriakus i Gernrode (20) og St. Andreas i Walbeck (22). Inngangen er på nordsiden ved tårnet.

Kirken er stasjon 21 på Jakobsveien gjennom Sachsen-Anhalt, mellom stasjon 20, Stiftskirche St. Cyriakus i Gernrode, og stasjon 22, St.-Andreas-Kirche i Walbeck. I tårnets nordvestre hjørne finnes den latinske innskriften AD MDCCCCXXXI AEDIFIC, som minner om byggeåret.