St. Lorenz, Luthersk kirkebygg i Schöningen, Tyskland

St. Lorenz i Schöningen forener en eldre romansk østdel med tverrskip og kor med et yngre gotisk skip. De to romanske østtårnene fikk gotiske spir i andre halvdel av 1400-tallet, og en sluttstein viser at arbeidet ble fullført i 1491. Det sørlige tårnet, kalt «den lange», var betydelig høyere, slik et kobberstikk av Matthäus Merian fra rundt 1650 viser; i 1690 kløyvde et lynnedslag det.

St. Lorenz oppsto fra et augustinerkorherrekloster grunnlagt i 1120 av biskop Reinhard av Halberstadt, etter at han i 1119 hadde opphevet det forfalne benediktinernonneklosteret St. Laurentius og hentet korherrer fra Hamersleben til øvre del av Schöningen. Da Johannes Bugenhagen i 1542 overtok klosteret for reformasjonen, var bare prost, én munk og noen lekbrødre igjen. Etter sekulariseringen i 1648 har bygningen tjent som protestantisk sognekirke.

Navnet St. Lorenz minner om benediktinernonneklosteret St. Laurentius, grunnlagt i Schöningen i 983 og opphevet i 1119 av biskop Reinhard av Halberstadt fordi bygningene var forfalne. Siden sekulariseringen i 1648 tjener kirken den protestantiske menigheten; de øvrige klosterbygningene ble landbrukseiendom, forfalt eller ble revet.

Bygningen ligger sentralt i Schöningen og er lett tilgjengelig til fots fra bykjernen. Besøkende bør merke seg at dette fortsatt er et aktivt fellesskapsrom, så åpningstidene kan være begrenset.

Det sørlige tårnet, kalt «den Lange», var betydelig høyere, slik et kobberstikk av Matthäus Merian fra omkring 1650 viser. I 1690 slo lynet ned og kløvde tårnet; det ble først reparert flere tiår senere. Av nordre korsgang er bare en beskjeden rest bevart, med rød-svart malte ranker og en romansk bue i den tilstøtende gangen.