Schloss Esting, Slott i Olching, Bayern, Tyskland

Schloss Esting er en frittstående, toetasjes pusset bygning med trappegavl, med kjerne fra rundt 1700 og en gotiserende utvidelse fra 1919. Nord for denne ligger forborgen med slottskapell, portnerhus og tårn fra slutten av 1500-tallet, der blindarkadene og portnerhuset ble malt av Karl Sonner i 1924. En tidligere økonomibygning, også toetasjes og pusset med trappegavl, er fra første halvdel av 1800-tallet, og hele slottsområdet er omgitt av en mur.

Herrerne «de Ehstingen» omtales på 1100-tallet og hadde trolig Esting til 1300-tallet. I 1568 kaller Apian anlegget «nobilis domus», da eid av familien von Preysing. Kjøpmannen Johannes Senser, leietaker av statens tobakksmonopol, lot slottet bygge omkring 1698/1700; i 1704 ødela tropper under hertugen av Marlborough det i den spanske arvefølgekrigen. Gjenoppbyggingen varte til 1764, og omkring 1919 kom en nygotisk utvidelse.

Slottskapellet ligger i Vorwerk, fløyen der portbygningen og tårnet er fra slutten av 1500-tallet. I 1924 malte München-kunstneren Karl Sonner blindarkadene og portbygningen, og maleriene er bevart sammen med kapellets opprinnelige inventar. Kapellet er viet til sankt Stefanus, hvis filialkirke ligger 190 m sør.

Schloss Esting ligger 190 m nord for filialkirken St. Stephanus i Esting, i kommunen Olching. Anlegget er vernet som bygningsminne (D-1-79-142-4), og de middelalderske og tidligmoderne funnene under slottet og kapellet er registrert som fornminne (D-1-7733-0221). Det inngjerdede området ses fra utsiden.

Et kobberstikk fra 1701 av kartografen Wening viser slottet før dets ødeleggelse og gir sjeldne ledetråder om hvordan det en gang så ut. Denne historiske grafikken er en viktig dokumentasjon for å forstå bygningens utseende før krigføring skadet det.