St. Emmeram, Sognekirke i Geisenfeld, Bayern, Tyskland

St. Emmeram er en romansk søylebasilika med dobbeltårnfasade i vest og et gotisk kor med fem sider. Det lavere nordtårnet, Stifterturm, har pyramidetak og blindfelter omrammet av buefriser; sørttårnet ble forhøyet på 1700-tallet og bærer ur og en svungen hvelving med lanterne. Skipet åpner seg mot sideskipene gjennom rundbuede arkader på pilastre med joniske og korintiske kapiteler.

St. Emmeram ble reist i 1030 da greve Eberhard II av Ebersberg og hans kone Adelheidis grunnla benediktinerklosteret i Geisenfeld, viet til jomfru Marias himmelfart og sankt Zeno. Et gotisk kor kom til i 1384, og dets nettribber ble i 1602 erstattet av perlestavprofiler. Fra 1728 lot abbedisse Maria Cäcilia Weiß bygge kirken om i barokkstil, og biskop Johann Theodor av Bayern innviet den 15. april 1730. Etter sekulariseringen i 1803 ble den sognekirke og overtok navnet fra den gamle St. Emmeram-kirken som ble revet i 1873.

Kirken er viet til Emmeram av Regensburg, en helgen som også æres i Regensburgklosteret St. Emmeram. Takfresken i skipet viser grunnleggerne Eberhard II og Adelheidis bli kronet med laurbærkranser av paven, med Jomfruen og Barnet over og en byggmester som holder klosterplanen ved siden av. Et kronostikon i kuppelfresken angir årstallet 1728, da abbedisse Maria Cäcilia Weiß startet den barokke ombyggingen.

Kirken ligger i det gamle klosterkomplekset; vestfasaden med sine to tårn vender mot besøkende som kommer fra sentrum. Det sørlige tårnet, som ble forhøyet på 1700-tallet, har en klokke og en buet hatt med lanterne. Interiøret nås fra vest; det hevede gotiske koret ligger i øst.

Freskene fra 1516 i korhvelvet var overdekket i århundrer og ble først avdekket ved restaureringen i 1971; de viser kirkefedrene, evangelistsymbolene og engler med pasjonsredskapene. En stukribbe fra 1602 dekker delvis det apokalyptiske lammet på boken med de sju seglene.