Nikolauskapelle, bykapell i Klingenmünster, Rheinland-Pfalz, Tyskland

Nikolauskapelle nordvest for Klingenmünster er et enskipet kapell av omhyggelig murt rød sandstein, med et inntrukket rektangulært kor og rødt tegltak. Over korhvelvet reiser det seg et firkantet tårn med barokkinspirert kuppel fra 1786. Sørveggen består av store glatte blokker, de øvrige sidene av mindre kvaderstein; profilene i vestportalen fortsetter uten avbrudd i rundbuen.

Kapellet omtales første gang som «ad capellam beati Nicolai» i et dokument fra 1313, men stilistiske sammenligninger daterer byggingen til mellom 1190-årene og andre fjerdedel av 1200-tallet. I 1480 ble det overdratt til domprosten i Speyer, og senest under den spanske arvefølgekrigen (1701–1714) var det avvigslet og brukt som vinkjeller, kornlager og vaskerom. Det ble solgt i 1795 og tilfalt Pfalz distrikt i 1850; etter at skipet raste sammen ble det restaurert i 1924, og siden 1946 holdes det igjen gudstjenester, bryllup og dåp der.

Kapellets navn kommer fra teksten «ad capellam beati Nicolai» i et dokument fra 1313, den første dokumenterte omtalen. I 1480 ble det overdratt til domprosten i Speyer og ble ikke brukt som gudshus igjen før den franske revolusjonen. Siden 1946 holdes det igjen gudstjenester, bryllup og dåp der, også for ikke-katolikker.

Kapellet ligger nordvest for Klingenmünster, omtrent 200–300 m nordøst for Magdalenenhof og kapellet St. Maria Magdalena. Inngangen er på sørsiden gjennom vestportalen; den mindre døren ved siden av fører opp i tårnet. Innsiden består av et enskipet langhus og et inntrukket rektangulært kor, begge omgitt av en steinbenk.

I koret finnes sterkt falmede veggmalerier fra tidlig 1200-tall: Sankt Nikolaus med en knelende giver på nordveggen, Sankt Mikael i kamp med dragen på sørveggen. Kapellet har også en firpassrosett fra 1947 og smijernsbeslag på døren fra slutten av 1400-tallet som ender i liljer.