Eremitenklause Börrstadt, Grottekirke og eremittbolig i Börrstadt, Tyskland

Eremitenklause er en kapell hugget inn i fjellet, med rester av en eremittbolig ved foten av Donnersberg, omtrent en kilometer nordvest for Hahnweilerhof. Et takløst rektangulært forrom, cirka fire ganger tre meter, ligger foran kapellet; sørveggen har den 1,80 meter høye inngangen. Kapellrommet måler cirka 2,5 ganger 4 meter og er 3 meter høyt, med et middelaldersk kryssribbehvelv hugget i fjellet og en vindusåpning over inngangen.

Eremittboligen ble etablert rundt 1468 og den omkringliggende skogen ble kjent som Klausenbusch, noe som gjenspeiler den tidlige religiøse tilstedeværelsen i området. Stedet forble et sted for retreat og kontemplasjon gjennom de følgende århundrene.

Navnet på klausen lever videre i skogen rundt, som allerede i 1468 ble kalt Klausenbusch. Et lokalt sagn forteller om to barn fra Hahnweilerhof som drakk av kilden og så en gammel mann speilet i vannet; staven hans, som ble stukket i jorden, vokste til en mektig hvitebøk. Historien flettes sammen med legenden om sankt Gangolf, hvis stav også fikk en kilde til å springe fram.

Eremitagen ligger omtrent én kilometer nordvest for Hahnweilerhof, i sørskråningen av en liten dal; man kommer dit til fots fra nordsiden av dalen. Kilden ved kapellet springer ut på stedet og renner østover; siden 1911 ledes mesteparten av vannet i rør til Hahnweilerhof som drikkevann, og bare en liten rest når den steinsatte kildefatningen.

Stedet forener en naturlig grotteformasjon med håndskårne arkitektoniske detaljer, og viser hvordan håndverkere arbeidet med den eksisterende klippen. Døråpningen ble hugget til en høyde på omtrent 1,80 meter, noe som tyder på nøye planlegging for å passe menneskelige proporsjoner.