Schloß Gleina, Kulturarvsmonument i Gleina, Tyskland.

Schloss Gleina er en toetasjes barokkbygning med hesteskoformet plan og et stort mansardtak, oppført mellom 1689 og 1739 for Hans Dietrich von Geißmar, trolig etter tegninger av Leipzig-ingeniøren Dörffler. En gjennomkjøring i midtpartiet forbinder gårdsplassen med landskapsparken øst for huset, der fragmenter av barokkskulpturer og en smijernsport med vaseavslutninger er bevart. Inne er spisesalen i første etasje og salongen med forrom i andre etasje samt mange andre rom dekorert med rokokkostukk; biblioteket i andre etasje har trebjelketak og panelvegger.

Bygget mellom 1689 og 1739 av overjegermester Hans Dietrich von Geißmar, tjente det senere som bolig for Helldorf-familien frem til 1945. Etter andre verdenskrig gjennomgikk bygningen flere forskjellige bruksområder før den til slutt returnerte til kulturelle formål.

Salnavnene stammer fra Helldorff-tiden: Røde sal var pianorommet, Blå sal familiens spisestue og Gule sal ble brukt til feiringer og jaktlagets måltider. Siden 2013 kaller eieren slottet en «sosial skulptur» i Joseph Beuys' ånd, åpent for alle som gjennomfører kulturprosjekter der; foreningen Kulturverein Schloss Gleina, grunnlagt i 2018, arrangerer flere kulturelle begivenheter i året og en stor kunstbiennale annethvert år.

Gårdsplassen og landskapsparken er forbundet med en gjennomkjøring i bygningens midtparti, slik at man kommer seg mellom dem. Parken ligger øst for huset, og porten består av et smijernsgitter med vaseoppsatser ved siden av. Kulturforeningen Schloss Gleina, grunnlagt i 2018, arrangerer flere kulturelle begivenheter i året og en stor kunstbiennale annethvert år.

I etterkrigstiden huset det et sykehjem med over 50 beboere og ble en gang brukt som sovjetisk militær kommandopost. Disse forskjellige kapitlene i bygningens liv viser hvordan den gjentatte ganger har tilpasset seg nye formål.