Laußnitzer Heide, Spesielt verneområde i Radeburg, Laußnitz og Ottendorf-Okrilla, Tyskland

Laußnitzer Heide er et beskyttet skogsområde nordøst for Dresden som består av furuer, graner og lerk blandet med spredte løvtrær. Landskapet består av en variert sammensetning av treslag fordelt over svake skråninger og åpne lysninger.

Tre landsbyer i dagens skog, Nicklasdorf, Johnsdorf og Gumprechtsdorf, ble ødelagt i husitterkrigene i 1431 og ble aldri gjenreist; ruinen etter Nicklasdorfs kirke skal ha blitt revet i 1836 av skogforvalter Friedrich August Kasten. Wettinerne brukte skogen til jakt, og hard beiting fra vilt og uregulert hogst reduserte løvskogen sterkt på 1700- og 1800-tallet. Fra 1811 begynte gjenplanting med furu og gran, hovedsakelig på initiativ av Heinrich von Cotta.

Skogen har navnet etter Laußnitz, en gang et Kammergut tilhørende de saksiske kurfyrstene, som jaktet her. Tre landsbyer i dagens skog — Nicklasdorf, Johnsdorf og Gumprechtsdorf — ble ødelagt i husitterkrigene i 1431 og aldri gjenoppbygd. Steinene fra Nicklasdorf-kirken skal i 1836 ha blitt brukt til å forbedre skogsveiene.

Skogen gjennomskjæres av rette, rutenettformede veier anlagt for jakt; Flügel C går i dag gjennom bunnen av den tidligere Schwarzer Teich, uttørket omkring 1850. Dammweg følger den gamle demningen ved sørsiden. Brannvakttårnet på Hintere Buchberg (254 m) er ikke åpent for publikum, og de skogkledde høyene gir ingen utsikt over heia.

Ulvemonumentet i Laußnitzer Heide minner om den siste ulvejakten i 1740, da den siste ulven ble skutt. Siden 2019 er skogen igjen territorium for en ulveflokk. Ved monumentet langs B 97 står en saksisk halvmilsstein fra 1836, nå i dårlig stand.