Wallfahrtskirche St. Maria Himmelfahrt, Katolsk pilegrimskirke i Burghausen, Bayern, Tyskland

Maria Königin des Rosenkranzes er en barokk sentralkirke på Marienberg over Burghausen, reist 1760–1764 av murmester Franz Alois Mayr. Den greske korsplanen måler 24,65 m i lengde, 23,20 m i bredde og 21,28 m i høyde, med to konkave tårn dekket av flate kobbertak. Den vestlige oppgangen har fem avsatser med ti trinn hver, etter rosenkransbønnen.

Et kapell på Marienberg er dokumentert allerede i 1145/1146, da et cistercienserkloster ble flyttet fra Schützing til Raitenhaslach; i 1203 overførte erkebiskop Eberhard II av Salzburg sognet til klosteret. En kirke vigslet 7. august 1244 ble utvidet i 1398, og pilegrimsferden vokste etter at landshutdominikanere grunnla et rosenkransbrorskap i 1627. Abbed Emanuel II la grunnsteinen 27. september 1760; murmester Franz Alois Mayr fra Trostberg bygde den, og erkebiskop Sigismund von Schrattenbach vigslet den 1. mai 1765. Etter sekulariseringen var den i 1806 bestemt for riving, men kronprins Ludwigs besøk i 1812 sikret bevaringen; 15. januar 1815 ble den igjen åpnet for gudstjeneste som filialkirke.

Takfreskene er av Johann Martin Heigl, elev av Johann Baptist Zimmermann, og alle er viet rosenkransen. Kuppelmaleriet forbinder fire scener: kirken som skip, et fyrtårn, en hage og himmelporten. Sidefreskene viser rosenkransens gledesrike mysterier.

Vesttrappen består av fem avsatser med ti trinn hver, formet etter rosenkransens titallet; trappesidene har omvendte romanske pilastre med kuler. Kirken ligger på Marienberg over Burghausen og er omgitt av en kirkegård. I Burghausens bymuseum finnes en tremodell av kirken fra omkring 1759/1760 som viser de planlagte høye tårnkronene.

I Burghausens bymuseum finnes en tremodell av kirken fra omkring 1759/1760, omtrent 81 cm høy. Den viser de planlagte høye tårnavslutningene og, når vestfasaden tas bort, hele interiøret: hovedalteret, oratoriene og prekestolene i tre dimensjoner, med takfreskene synlige via et speil.